Noen mener at de ti bud gjelder for oss kristne – andre vil hevde at de ikke gjør det. Uansett hva man mener om den saken, så er det ingen tvil om at mange opp gjennom kirkehistorien har ment at de ti bud gjelder for de kristne. Derfor har de ti bud uten tvil hatt stor innflytelse på kirkens tankegang. For et par generasjoner siden kunne de fleste nordmenn ”de ti bud” på rams. I dag vil vel selv mange aktive menighetsmedlemmer slite med å nevne alle ti.
Men dagens lille spørsmål er: Hvilke bud er egentlig ”de ti bud”? Jeg vil hevde at det man kaller ”de ti bud” bare er ni av dem. Da jeg lærte om de ti bud på skolen så lurte jeg alltid på hvorfor det niende budet er ”du skal ikke begjære din nestes eiendom” mens det tiende budet er ”du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.” For meg høres dette ut som ett og det samme bud, nemlig: ”Du skal ikke begjære”. Saken er da også at dette selvfølgelig er ett og det samme bud. Men i så fall sitter vi jo igjen med bare ni bud! Hvor ble det da av de ti budene? Hvis det som kalles det niende og det tiende budet faktisk bare er det tiende – hvor kom vi ut av tellinga?
De ti budene ble gitt til Moses på Sinai. Dette kan du lese om i 2. Mosebok kapittel 20. Hvis du leser nøye gjennom dette kapitlet så ser du at man har hoppet over det andre budet, nemlig det som sier ”du skal ikke lage deg noe gudebilde”. Av en eller annen grunn blir dette slått sammen med det første budet som er ”du skal ikke ha andre guder enn Herren”. Men dette er jo åpenbart to forskjellige bud. Man kunne jo tenke seg at man ikke tilba noen andre enn Herren, men at man samtidig lagde seg et bilde av Ham. Men dette forbyr altså Skriften gjennom det annet bud.
Ved å ta med budet om ikke å lage bilder, så blir de ti bud en "fornuftig" rekke:
Men dagens lille spørsmål er: Hvilke bud er egentlig ”de ti bud”? Jeg vil hevde at det man kaller ”de ti bud” bare er ni av dem. Da jeg lærte om de ti bud på skolen så lurte jeg alltid på hvorfor det niende budet er ”du skal ikke begjære din nestes eiendom” mens det tiende budet er ”du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.” For meg høres dette ut som ett og det samme bud, nemlig: ”Du skal ikke begjære”. Saken er da også at dette selvfølgelig er ett og det samme bud. Men i så fall sitter vi jo igjen med bare ni bud! Hvor ble det da av de ti budene? Hvis det som kalles det niende og det tiende budet faktisk bare er det tiende – hvor kom vi ut av tellinga?
De ti budene ble gitt til Moses på Sinai. Dette kan du lese om i 2. Mosebok kapittel 20. Hvis du leser nøye gjennom dette kapitlet så ser du at man har hoppet over det andre budet, nemlig det som sier ”du skal ikke lage deg noe gudebilde”. Av en eller annen grunn blir dette slått sammen med det første budet som er ”du skal ikke ha andre guder enn Herren”. Men dette er jo åpenbart to forskjellige bud. Man kunne jo tenke seg at man ikke tilba noen andre enn Herren, men at man samtidig lagde seg et bilde av Ham. Men dette forbyr altså Skriften gjennom det annet bud.
Ved å ta med budet om ikke å lage bilder, så blir de ti bud en "fornuftig" rekke:
- Du skal ikke ha andre guder enn Herren
- Du skal ikke lage deg noen gudebilder
- Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn
- Du skal holde hviledagen hellig
- Du skal ære din far og din mor
- Du skal ikke slå i hjel
- Du skal ikke bryte ekteskapet
- Du skal ikke stjele
- Du skal ikke lyve
- Du skal ikke begjære
Hvorfor i all verden har man så hoppet over det annet budet, og i stedet prøvd å ”berge stumpene” ved å dele opp det tiende budet på en ulogisk måte? Kanskje dette blir litt i overkant filosofisk, men jeg vil likevel lansere en teori:
Enhver som har vært i katolske eller ortodokse kirker har sett bilder av ”Maria og Jesusbarnet”. Det mange ikke vet er at disse såkalte madonnabildene er tatt rett ut fra hedenske religioner som var utbredt ved begynnelsen av vår tidsregning. Bildene av ”Maria og Jesus” er skremmende like bildene av ”Isis og Horus” som hadde blitt tilbedt helt fra tiden i det gamle Egypt. Faktisk kan man hevde at de ”kristne” madonnabildene er direkte avgudsbilder. De har bare har fått bibelske navn, i stedet for sine gamle hedenske navn. I en slik situasjon er det selvfølgelig ikke særlig populært å nevne det annet bud om ikke å lage gudebilder. Man drev jo og importerte gudebilder direkte inn i gudstjenestene sine.
Den østlige kirke med sitt sterkeste fotfeste i Bysants (dagens Istanbul) opplevde i tidlig middelalder enorme interne konflikter som følge av bruken av ikoner. Den som er interessert i å vite mer om dette kan søke på ordet ”ikonoklast” som betyr billedstorming. Det er interessant å vite at dette skjedde samtidig med Islams framvekst nettopp i denne delen av verden. Muhammed var i starten av sin karriere ganske velvillig innstilt mot ”bokens folk” det vil si jøder og kristne. Men etter hvert kjølnet dette betraktelig. Noe av det som Muhammed reagerte aller mest negativt på blant de kristne var det han oppfattet som dyrking av gudebilder (altså bruken av ikoner). Derfor er Islam ennå i dag så tydelig i mot billeder.
Mitt filosofiske spørsmål er: Ville Islam vokst fram hvis den kristne kirke på den tiden hadde tatt det annet bud på alvor? Hvis kirken hadde tatt billedforbudet bokstavelig – ville da Muhammed søkt til Bibelen i stedet for å satse på sine egne visjoner? Islam er (sammen med kommunismen) den ideologi som står bak det meste av kristenforfølgelsene i vår tid. Dette er selvfølgelig uhyre kompliserte problemstillinger. Men helt spissformulert: Er det slik at vi gjennom Islams motstand mot evangeliet høster fruktene av vår egen kirkes manglende innsikt i Guds ord? Hvis vi ikke hadde skåret vekk det annet bud – hadde da Islam fått grobunn?
Enhver som har vært i katolske eller ortodokse kirker har sett bilder av ”Maria og Jesusbarnet”. Det mange ikke vet er at disse såkalte madonnabildene er tatt rett ut fra hedenske religioner som var utbredt ved begynnelsen av vår tidsregning. Bildene av ”Maria og Jesus” er skremmende like bildene av ”Isis og Horus” som hadde blitt tilbedt helt fra tiden i det gamle Egypt. Faktisk kan man hevde at de ”kristne” madonnabildene er direkte avgudsbilder. De har bare har fått bibelske navn, i stedet for sine gamle hedenske navn. I en slik situasjon er det selvfølgelig ikke særlig populært å nevne det annet bud om ikke å lage gudebilder. Man drev jo og importerte gudebilder direkte inn i gudstjenestene sine.
Den østlige kirke med sitt sterkeste fotfeste i Bysants (dagens Istanbul) opplevde i tidlig middelalder enorme interne konflikter som følge av bruken av ikoner. Den som er interessert i å vite mer om dette kan søke på ordet ”ikonoklast” som betyr billedstorming. Det er interessant å vite at dette skjedde samtidig med Islams framvekst nettopp i denne delen av verden. Muhammed var i starten av sin karriere ganske velvillig innstilt mot ”bokens folk” det vil si jøder og kristne. Men etter hvert kjølnet dette betraktelig. Noe av det som Muhammed reagerte aller mest negativt på blant de kristne var det han oppfattet som dyrking av gudebilder (altså bruken av ikoner). Derfor er Islam ennå i dag så tydelig i mot billeder.
Mitt filosofiske spørsmål er: Ville Islam vokst fram hvis den kristne kirke på den tiden hadde tatt det annet bud på alvor? Hvis kirken hadde tatt billedforbudet bokstavelig – ville da Muhammed søkt til Bibelen i stedet for å satse på sine egne visjoner? Islam er (sammen med kommunismen) den ideologi som står bak det meste av kristenforfølgelsene i vår tid. Dette er selvfølgelig uhyre kompliserte problemstillinger. Men helt spissformulert: Er det slik at vi gjennom Islams motstand mot evangeliet høster fruktene av vår egen kirkes manglende innsikt i Guds ord? Hvis vi ikke hadde skåret vekk det annet bud – hadde da Islam fått grobunn?
