Søk etter bibelvers du ikke forstår

Det finnes en form for argumentasjon som er veldig vanlig blant «bibeltro» kristne. Når man har en mening om en sak, så prøver man å finne så mange bibelvers som mulig for å bygge opp under sitt syn. Jeg tror imidlertid ikke at dette alltid er så smart. Hvis jeg skal teste ut min forståelse av et teologisk spørsmål, så er det jo ikke om å gjøre å finne flere ting som bygger opp under min nåværende forståelse. Da står jeg jo i stor fare for å lese Bibelen selektiv – altså at jeg bare leser det som stemmer med det jeg allerede mener.

Hvis jeg ønsker å prøve ut mitt syn på Bibelen, så bør jeg heller ta meg ekstra god tid til å studere bibelvers som sier noe annet enn det jeg mener pr i dag. For hvis jeg finner mange bibelsteder som tilsynelatende mener noe annet enn meg, så bør jeg kanskje endre mening! Eller i hvert fall bør meningene mine modereres og balanseres.

 

Ta som et eksempel den diskusjonen som herjet tidligere om den rette forståelsen av nåden. Her hjelper det ikke argumentasjonen å finne enda et bibelvers hvor Paulus snakker om nåden. Alle er enige om at Paulus snakker om nåden! Man bør heller jobbe med bibelvers som tilsynelatende utfordrer det Paulus sier om nåden. For eksempel det han sier om at alle – inklusive kristne – skal innfor Guds domstol (2Kor 5,10). Eller at den som «gjør urett ikke skal arve Guds rike» (1Kor 6,9-10 +Gal 5,19-21). Det er bare hvis min forståelse av Guds ord kan inkludere både nåden og det Paulus her sier om konsekvensen av synd, at jeg har en balansert forståelse av Guds ord. Det hjelper altså ikke om jeg finner 100 bibelvers som tilsynelatende hevder mitt syn, hvis det finnes mange andre vers som tilsynelatende motsier mitt syn.

 

Jeg kunne nevnt mange andre eksempler på dette: Hvis man er i mot kvinnelige bibellærere må man kunne forklare på en god måte hvorfor Priskilla kunne gi Apollos opplæring, eller hvorfor det gis retningslinjer for hvordan kvinner skal kle seg sømmelig når de profeterer. Hvis man er i mot bruk av nådegaver i gudstjenesten må man forklare hvorfor Paulus gir retningslinjer for bruken av dem i gudstjenesten, osv.

 

Jeg mener ikke at vi vil klare å forstå alle ting i Bibelen og at vi vil kunne forklare ethvert vanskelig bibelsted. Det må være lov å se stykkevis og delt, slik som til og med Paulus gjorde. I forkynnelsen er det dessuten selvfølgelig viktig å si noe klart og tydelig. Ikke enhver preken må i seg selv være fullstendig balansert og ha med alle argumenter for og i mot. Men samtidig er det viktig å gå litt dypere inn i Bibelens undervisning. I møte med Bibelen og med andre kristne, kan det virke som mange er mer opptatt av å vinne diskusjoner enn selv å bli utfordret på sine meninger. Dette kan umulig være sunt. Selv vil jeg i hvert fall kultivere en holdning som gjør at jeg lar meg utfordre av Guds ord – ikke bruker Guds ord for å understreke mine egne ufullkomne meninger. Da tror jeg at aktivt å søke etter bibelvers som jeg opplever vanskelige er en nyttig øvelse å foreta!

Praktisk teologi

Ett av de fagene som teologer utdannes i er såkalt praktisk teologi. I tillegg inngår selvfølgelig fag som kirkehistorie, bibelske fag og systematisk teologi i en fornuftig teologisk utdannelse. Jeg tror at det er et stort behov for å øke kunnskapen om dette med praktisk teologi i forbindelse med oppstart av nye menigheter – inklusive nye husmenigheter.

Praktisk teologi handler om skjæringspunktet mellom teori og praksis. Det handler om hvordan menigheten fungerer i praksis der hvor mennesker er. Hvordan driver vi undervisning og praktisk omsorg? Hvordan bør menigheten organiseres? Hvordan kommuniserer vi i dagens samfunn? Kort sagt: Hvordan er vi menighet i praksis? Praktisk teologi handler ikke om abstrakte teologiske spørsmål. Men det handler heller ikke bare om ”hva som fungerer”. Det handler om at vi må være menighet på en måte som fungerer i vår kultur, men at vi må fungere ut fra en bibelsk forståelse som grunnlag.

Det finnes menighetsteoretikere som ”vet hvordan det skal gjøres” når det gjelder menighet. Men de har aldri bygd menighet i praksis. Enhver som har startet en menighet vet hva jeg snakker om. Det er alltid noen som kan fortelle deg hvordan du ”burde” lede menigheten. De har aldri gjort det selv, men de har lest så mange bøker og vært på så mange konferanser om temaet, at de er overbevist om at de vet hvordan menigheter bør bygges. Faktisk så er jeg er en smule lei av denne innstilingen. Treet skal kjennes på fruktene - ikke på de gode teoriene (Matt 7,15-20). Gi meg heller folk som bretter opp ermene og går i gang! Vi trenger flere pionerer i dette landet – ikke flere teoretikere.

Samtidig er det viktig å sørge for at de som faktisk gjør jobben med å starte nye forsamlinger har en teologisk ballast i det de gjør. Ofte vil nemlig praktikerne velge å gjøre det som ser ut til å fungere i en gitt situasjon, uten å tenke så mye på hva som ligger bak. Dette er jo et kjennetegn på folk som får ting gjort: De velger løsninger som fungerer. Men hvis ikke dette baseres på sunn teologisk tenkning, så er vi over i en skummel posisjon. Ja, vi trenger å gjøre det som fungerer. Men vi må samtidig sørge for at våre metoder holder mål i forhold til Guds ord.

Praktisk teologi handler nettopp om dette: Det dreier seg om å ha et gjennomtenkt forhold til hvordan vi er menighet i praksis. Vi søker det som fungerer, samtidig som vi vet hvordan dette henger sammen med Guds overgripende plan, slik den er fremstilt i Hans ord.

Teologi og nye menigheter

Forskningsprosjektet ”naturlig kirkevekst” viste at det er en negativ sammenheng mellom teologisk utdannelse og menighetsvekst. Altså at en menighet som har en pastor med teologisk utdannelse har mindre sannsynlighet for å vokse, enn hvis pastoren ikke har slik utdannelse. Men det betyr ikke at det er feil å kunne teologi! Jeg tror dette problemet skyldes at mange teologer begynner å jobbe i feil type menigheter - nemlig de som har lite potensial for å vokse. Det jeg drømmer om er mennesker med kunnskap, som bruker kunnskapen sin til å bygge menigheter som vokser – ikke til å vedlikeholde menigheter som står på stedet hvil.

Grunnleggende teologisk forståelse gjør oss langt mindre sårbare for ekstrem lære og slagside i undervisningen. Nesten like viktig er kunnskap om kirkehistorien. Jeg ser også hvor viktig det er å ha grunnleggende kunnskap om organisasjon og ledelse for å bygge stabile fellesskap. Samtidig må vi ha den friske salvelsen som bare kommer gjennom et nært forhold til Den Hellige Ånd. Da blir vi som de Jesus omtalte i Matteus 13,52: "Derfor er enhver skriftlærd som har gått i himmelrikets skole, å ligne med en husbond som har både nytt og gammelt å hente fram av sitt forråd."

Dette blir en ekstra stor utfordring der hvor mange nye menigheter starter opp, for nye menigheter er avhengige av å skolere folk mens de jobber med å bygge opp den lokale forsamlingen. Du kan ikke sende bort slike ledere for å studere i flere år, for da vil ikke menigheten være der når de kommer tilbake. Vi må derfor sørge for at unge ledere kan lære mens de er ”på jobben”. Dette blir opplæring mer av type ”lærling” enn av type ”student”. Dette er for øvrig mer slik som de første apostlene trente unge ledere. De sendte ikke Timoteus eller Markus av sted for å gå på bibelskole. I stedet tok de dem med seg på jobben og lærte dem opp underveis (Apg 12,25+16,3). Men hvis vi ikke passer på, så kan formelle kunnskaper bli ansett som mindre viktig i en slik sammenheng. De daglige utfordringene står i kø for en menighetsplanter. Hvordan skal han/hun da ta seg tid til å skaffe seg en ”grunnutdannelse” innen teologi og kirkehistorie?

Dette er en utfordring som misjonærer har kjent på i årevis. En av de kreative løsninger som har kommet opp er TEE (Theological Training by Extension). Poenget er at pastorer kan få trening samtidig som de leder forsamlingene sine. TEE startet i Latin Amerika hvor det viste seg å være særdeles effektivt for å støtte pastorer i fattige forsamlinger som opplevde vekkelse. Siden har det spredd seg over det meste av verden. Men jeg kjenner ikke til mange slike opplegg på norsk. Kanskje Kristen Brevskole kan klassifiseres som dette? Jeg vet også at DAWN har startet noe i denne gata. Er det noen som vet noe mer om slike opplegg på norsk? Siden vi har stadig mer kontakt med Tyskland og Sveits, så vil jeg gjerne få tips om gode opplegg på tysk også.

Jeg tror i alle fall at det er behov for et slikt opplegg på norsk. TEE hvor man kombinerer internett med samlinger av og til i helger/ferier. Det bør undervises i temaer innen teologi og kirkehistorie. Men også om praktiske ferdigheter innen menighetsbygging og ledelse. Hvis man kombinerer dette med fellesskap over gode måltider, samt profetisk forbønn, så er vi vel på sporet av noe viktig?