lørdag 13. juni 2009

Gjestfri uten å klage

Det finnes en del bibelvers som er lite relevante for de fleste kristne i Norge. Dette fordi forventningene til hva det betyr å være en etterfølger av Jesus ligger så mye lavere i dag enn hva det gjorde blant de første kristne.

Et slikt vers er 1. Petersbrev 4.9: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage». I dag lar vi bare være å være gjestfrie hvis vi ikke føler for det. Vi ser det som vårt eget valg om vi vil åpne hjemmet vårt for fremmede eller ei. Derfor kommer de fleste av oss aldri i en situasjon hvor vi er gjestfrie, men med en klagende holdning. Hvis vi ikke liker tanken på å åpne hjemmet vårt, lar vi nemlig bare være å gjøre det.

Slik var det ikke blant de første kristne. For dem var det en selvfølge at hvis man var kristen og samtidig eide et hus, så var det huset et hus som skulle være åpent og brukes aktivt i Guds rike. I dag tar vi oss den luksusen å velge mellom «gjestfri» eller «ikke gjestfri». Vi lurer på om vi skal åpne hjemmet vårt eller ikke. Men for de første kristne var ikke valget om de skulle være gjestfrie eller ikke: Selvfølgelig var man gjestfri! Valget stod mellom «motvillig gjestfri» eller «velvillig gjestfri».

Ensomheten i samfunnet vokser. Flere og flere lever utenfor faste parforhold. Eldre mennesker stues bort på sykehjem. Innvandrere klarer ikke å komme i kontakt med etniske nordmenn. Ungdom driver rundt i sentrumsgatene hver helg fordi de ikke får lov å ta med seg kameratene hjem. Behovet for gjestfrihet er stort! Det er tid for å framheve den bibelske standarden for gjestfrihet.

Ingen kommentarer: