mandag 25. oktober 2010

Nådegaver og jantelov

Heldigvis er ikke den norske kulturen lenger like preget av janteloven som den var tidligere. Det er gjort store framskritt i forhold til det å løsrive nordmenns tankegang fra denne i løpet av den siste generasjonen. Men det er fortsatt områder som er «hardere rammet» av Janteloven enn andre. Ett slikt område er bruken av nådegaver.

Den mest sentrale teksten om nådegaver i Bibelen er 1Kor kapittel 12-14. Der gjør Paulus et hovedpoeng av at kristne får ulike gaver fra Gud. «Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger?» (1Kor 12,29). Svaret på disse spørsmålene er: Nei, alle får ikke de samme gavene. Faktisk er det i følge Paulus direkte skadelig om alle kristne fikk de samme nådegavene: «Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen?» (1Kor 12,17).

Dette strider i mot den typiske norske tankegangen. Vi er oppdratt i en enhetskultur hvor noe av det viktigste er at alle får like mye. Norsk politikk er i stor grad rettet mot å utligne forskjeller mellom mennesker. Å gjøre forskjell på folk strider rett og slett mot vår opplevelse av hva som er rett. Men det er altså akkurat det Gud gjør når han gir ulike gaver til forskjellige mennesker.

I en sammenheng hvor janteloven fortsatt har innflytelse, kan tankegangen lett bli: «Du skal ikke tro at du har en nådegave som ikke vi har» - eller - «du skal ikke tro at Gud sier noe til deg som Han ikke sier til oss». Slik skapes et sosialt press mot å skille seg ut fra mengden, og den som er ivrigst til å be i tunger eller til å be for syke kan komme til å betale en sosial pris for sin iver. Hvis det virkelig er slik, så hemmer det utviklingen av nådegaver i menigheten.

Janteloven kan også hemme den enkeltes evne til å høre Gud. Hvorfor skulle Gud tale til akkurat meg? Gud vil sikkert heller si det som er viktig til noen andre! Hvorfor skulle Gud gi nådegaver til akkurat meg? Janteloven kan dermed skape både indre hemninger (lave tanker om seg selv) og ytre hemninger (andres forventinger) i forhold til bruk av nådegavene.

Ingen kommentarer: