Det er to vers i Lukas som må leses i sammenheng for at man skal kunne forstå dem: Først Lukas 9,49: Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» (Luk 9,49).
Tilsynelatende er Johannes her opptatt av at tjeneste for Gud skal skje i rette former. Det kan jo ikke være slik at hvem som helst skal kunne utføre tjeneste i Jesu navn. Dette har vært en klassisk konflikt gjennom hele kirkens historie: Hvem har rett til å gjøre visse gjerninger i Jesu navn, slik som forkynne Guds ord, døpe, dele ut nattverd, be for syke…? Selv om jeg har tro på autoritet i Guds kirke, så er det opplagt at denne autoriteten svært ofte har blitt misbrukt. Etablerte kirker har ofte stått i mot bevegelser som er født av Den Hellige Ånd.
Men dette verset blir verre hvis man leser det i sin sammenheng. For tidligere i kapittel 9 har disiplene prøvd å drive ut en ond ånd, men uten å lykkes: «Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det» (Luk 9,40). Disiplene har altså nettopp mislykkes i å drive ut en ond ånd og har blitt «strukket opp» av Jesus for dette. Likevel prøver de å stoppe andre som lykkes der hvor de selv mislykkes!
Det er vanskelig å forstå dette som noe annet en ren sjalusi. Vi lykkes ikke med det oppdrag Gud har gitt oss, derfor må vi prøve å stoppe eller sverte de andre som faktisk lykkes. Kanskje andre vinner flere for Jesus, ser flere mennesker gjenopprettet og helbredet, kanskje andre predikanter samler flere tilhørere…
Disiplene var selvfølgelig ikke bevisst at de var sjalu. Men disse versene er en påminnelse til alle som ønsker å tjene Gud: Hvordan tenker vi om mennesker og forsamlinger som lykkes bedre enn oss? Får sjalusi og jantelov påvirke oss? Dette kan nemlig skje både mellom mennesker i en og samme forsamling, og mellom ulike arbeidslag i Guds menighet.
Tilsynelatende er Johannes her opptatt av at tjeneste for Gud skal skje i rette former. Det kan jo ikke være slik at hvem som helst skal kunne utføre tjeneste i Jesu navn. Dette har vært en klassisk konflikt gjennom hele kirkens historie: Hvem har rett til å gjøre visse gjerninger i Jesu navn, slik som forkynne Guds ord, døpe, dele ut nattverd, be for syke…? Selv om jeg har tro på autoritet i Guds kirke, så er det opplagt at denne autoriteten svært ofte har blitt misbrukt. Etablerte kirker har ofte stått i mot bevegelser som er født av Den Hellige Ånd.
Men dette verset blir verre hvis man leser det i sin sammenheng. For tidligere i kapittel 9 har disiplene prøvd å drive ut en ond ånd, men uten å lykkes: «Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det» (Luk 9,40). Disiplene har altså nettopp mislykkes i å drive ut en ond ånd og har blitt «strukket opp» av Jesus for dette. Likevel prøver de å stoppe andre som lykkes der hvor de selv mislykkes!
Det er vanskelig å forstå dette som noe annet en ren sjalusi. Vi lykkes ikke med det oppdrag Gud har gitt oss, derfor må vi prøve å stoppe eller sverte de andre som faktisk lykkes. Kanskje andre vinner flere for Jesus, ser flere mennesker gjenopprettet og helbredet, kanskje andre predikanter samler flere tilhørere…
Disiplene var selvfølgelig ikke bevisst at de var sjalu. Men disse versene er en påminnelse til alle som ønsker å tjene Gud: Hvordan tenker vi om mennesker og forsamlinger som lykkes bedre enn oss? Får sjalusi og jantelov påvirke oss? Dette kan nemlig skje både mellom mennesker i en og samme forsamling, og mellom ulike arbeidslag i Guds menighet.
1 kommentar:
Legg inn en kommentar