Generelt sett mener jeg at kristne i Norge leser alt for lite i Det gamle testamentet. God kunnskap om GT vil gjøre at man forstår Det nye testamentet bedre. Men på noen områder vet norske kristne mer om GT enn om NT. Et slikt område gjelder profetisk tjeneste.
Hvis du ber noen nevne noen framstående profeter i Bibelen, så vil du ganske sikkert få høre navnene på noen fra GT, slik som Jesaja, Elia eller Daniel. Kanskje vil noen nevne Døperen Johannes. Men selv om Johannes er omtalt i NT, tilhørte han jo likevel den gamle pakt. Men hva med profeter som levde etter Pinsedag? Det finnes faktisk flere av disse som er nevnt ved navn i Bibelen. Dette gjelder folk som Barnabas, Agabus, Judas, Silas og Filips døtre.
Utgytelsen av Den Hellige Ånd på Pinsedag markerte et viktig skille for den profetiske tjeneste. I den gamle pakt var det bare noen få som hadde Den Hellige Ånd, men siden Pinsedag har alle Guds barn mottatt Ånden. Vi har blitt et profetisk folk, slik Moses drømte om (4Mos 11,29). Dette må jo få stor betydning for hva det vil si å operere i en profetisk tjeneste. Likevel så henter altså de fleste sine forbilder for profetisk tjeneste fra GT.
At Det nye testamentet omtaler navngitte profeter er gjort med hensikt. De kan nemlig fungere som «rollemodeller» for hva det vil si å være profet i den nye pakt. Dette betyr altså ikke at jeg mener at GT ikke er viktig å studere. Ikke i det hele tatt! Jeg vil bare oppfordre folk til også å studere Guds ord med hensyn til profetene etter Pinsedag. I noen kommende innlegg vil jeg si litt mer om nettopp dette temaet.
Hvis du ber noen nevne noen framstående profeter i Bibelen, så vil du ganske sikkert få høre navnene på noen fra GT, slik som Jesaja, Elia eller Daniel. Kanskje vil noen nevne Døperen Johannes. Men selv om Johannes er omtalt i NT, tilhørte han jo likevel den gamle pakt. Men hva med profeter som levde etter Pinsedag? Det finnes faktisk flere av disse som er nevnt ved navn i Bibelen. Dette gjelder folk som Barnabas, Agabus, Judas, Silas og Filips døtre.
Utgytelsen av Den Hellige Ånd på Pinsedag markerte et viktig skille for den profetiske tjeneste. I den gamle pakt var det bare noen få som hadde Den Hellige Ånd, men siden Pinsedag har alle Guds barn mottatt Ånden. Vi har blitt et profetisk folk, slik Moses drømte om (4Mos 11,29). Dette må jo få stor betydning for hva det vil si å operere i en profetisk tjeneste. Likevel så henter altså de fleste sine forbilder for profetisk tjeneste fra GT.
At Det nye testamentet omtaler navngitte profeter er gjort med hensikt. De kan nemlig fungere som «rollemodeller» for hva det vil si å være profet i den nye pakt. Dette betyr altså ikke at jeg mener at GT ikke er viktig å studere. Ikke i det hele tatt! Jeg vil bare oppfordre folk til også å studere Guds ord med hensyn til profetene etter Pinsedag. I noen kommende innlegg vil jeg si litt mer om nettopp dette temaet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar