I dag fikk jeg en mail om et husmenighetsmiljø som hadde avgått ved døden. Stille og forsiktig sovnet det inn. Litt som en ensom gammel dame i en stor by. Hun kan bli borte uten at naboene reagerer, og så blir hun liggende der helt til noen finner henne etter lang tid.
Jeg blir trist når jeg hører om fellesskap som ender slik. Etter å ha vært opptatt av husmenigheter i over 25 år, så har jeg dessverre hørt slike historier alt for mange ganger. Samtidig hører jeg stadig oftere om nye fellesskap som starter opp. Spørsmålet blir da om det er mulig å hjelpe disse nye fellesskapene til å unngå en død i ensomhet. Jeg har ikke svaret, selv om jeg har noen tanker.
En ting som er viktig er å skape møteplasser for folk fra slike små fellesskap. Mennesker i husmenigheter har som regel godt fellesskap internt, men står ofte sørgelig alene – uten mye kontakt med andre i lignende situasjoner. Man leser gode bøker, følger med på blogger, og drar kanskje en sjelden gang på en konferanse. Men dette dekker ikke behovet for innspill og inspirasjon. Min erfaring er at det trengs mye støtte og oppmuntring for å lykkes med å etablere et husfellesskap som er levedyktig på lang sikt. Noen har også behov for veiledning, slik at de unngår de mest åpenbare veigrøftene.
Derfor vokser det fram en tanke om å lage «fellesskap for fellesskap». Altså et forum hvor de som bygger lokale fellesskap, jevnlig kan komme sammen med mennesker i lignende situasjoner fra andre steder. Et sted hvor ulike fellesskap kan ha fellesskap med hverandre. Det er noe godt ved å treffe de samme personer gjentatte ganger med jevnlig mellomrom. For på den måten vokser det fram gjensidige vennskap på kryss og tvers. Faktisk vil hele fellesskap kunne føle at de på den måten blir «bestevenner» med andre fellesskap.
Jeg blir trist når jeg hører om fellesskap som ender slik. Etter å ha vært opptatt av husmenigheter i over 25 år, så har jeg dessverre hørt slike historier alt for mange ganger. Samtidig hører jeg stadig oftere om nye fellesskap som starter opp. Spørsmålet blir da om det er mulig å hjelpe disse nye fellesskapene til å unngå en død i ensomhet. Jeg har ikke svaret, selv om jeg har noen tanker.
En ting som er viktig er å skape møteplasser for folk fra slike små fellesskap. Mennesker i husmenigheter har som regel godt fellesskap internt, men står ofte sørgelig alene – uten mye kontakt med andre i lignende situasjoner. Man leser gode bøker, følger med på blogger, og drar kanskje en sjelden gang på en konferanse. Men dette dekker ikke behovet for innspill og inspirasjon. Min erfaring er at det trengs mye støtte og oppmuntring for å lykkes med å etablere et husfellesskap som er levedyktig på lang sikt. Noen har også behov for veiledning, slik at de unngår de mest åpenbare veigrøftene.
Derfor vokser det fram en tanke om å lage «fellesskap for fellesskap». Altså et forum hvor de som bygger lokale fellesskap, jevnlig kan komme sammen med mennesker i lignende situasjoner fra andre steder. Et sted hvor ulike fellesskap kan ha fellesskap med hverandre. Det er noe godt ved å treffe de samme personer gjentatte ganger med jevnlig mellomrom. For på den måten vokser det fram gjensidige vennskap på kryss og tvers. Faktisk vil hele fellesskap kunne føle at de på den måten blir «bestevenner» med andre fellesskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar