Det finnes en form
for argumentasjon som er veldig vanlig blant «bibeltro» kristne. Når man har en
mening om en sak, så prøver man å finne så mange bibelvers som mulig for å
bygge opp under sitt syn. Jeg tror imidlertid ikke at dette alltid er så smart.
Hvis jeg skal teste ut min forståelse av et teologisk spørsmål, så er det jo
ikke om å gjøre å finne flere ting som bygger opp under min nåværende
forståelse. Da står jeg jo i stor fare for å lese Bibelen selektiv – altså at jeg
bare leser det som stemmer med det jeg allerede mener.
Hvis jeg ønsker å prøve ut mitt syn på Bibelen, så bør jeg heller ta meg ekstra god tid til å studere bibelvers som sier noe annet enn det jeg mener pr i dag. For hvis jeg finner mange bibelsteder som tilsynelatende mener noe annet enn meg, så bør jeg kanskje endre mening! Eller i hvert fall bør meningene mine modereres og balanseres.
Ta som et eksempel
den diskusjonen som herjet tidligere om den rette forståelsen av nåden. Her
hjelper det ikke argumentasjonen å finne enda et bibelvers hvor Paulus snakker
om nåden. Alle er enige om at Paulus snakker om nåden! Man bør heller jobbe med
bibelvers som tilsynelatende utfordrer det Paulus sier om nåden. For eksempel
det han sier om at alle – inklusive kristne – skal innfor Guds domstol (2Kor
5,10). Eller at den som «gjør urett ikke skal arve Guds rike» (1Kor 6,9-10 +Gal
5,19-21). Det er bare hvis min forståelse av Guds ord kan inkludere både
nåden og det Paulus her sier om konsekvensen av synd, at jeg har en balansert
forståelse av Guds ord. Det hjelper altså ikke om jeg finner 100 bibelvers som tilsynelatende
hevder mitt syn, hvis det finnes mange andre vers som tilsynelatende motsier
mitt syn.
Jeg kunne nevnt mange
andre eksempler på dette: Hvis man er i mot kvinnelige bibellærere må man kunne
forklare på en god måte hvorfor Priskilla kunne gi Apollos opplæring, eller
hvorfor det gis retningslinjer for hvordan kvinner skal kle seg sømmelig når de
profeterer. Hvis man er i mot bruk av nådegaver i gudstjenesten må man forklare
hvorfor Paulus gir retningslinjer for bruken av dem i gudstjenesten, osv.
Jeg mener ikke at vi
vil klare å forstå alle ting i Bibelen og at vi vil kunne forklare ethvert
vanskelig bibelsted. Det må være lov å se stykkevis og delt, slik som til og
med Paulus gjorde. I forkynnelsen er det dessuten selvfølgelig viktig å si noe klart og
tydelig. Ikke enhver preken må i seg selv være fullstendig balansert og ha med
alle argumenter for og i mot. Men samtidig er det viktig å gå litt dypere inn i
Bibelens undervisning. I møte med Bibelen og med andre kristne, kan det virke
som mange er mer opptatt av å vinne diskusjoner enn selv å bli utfordret på
sine meninger. Dette kan umulig være sunt. Selv vil jeg i hvert fall kultivere
en holdning som gjør at jeg lar meg utfordre av Guds ord – ikke bruker Guds ord
for å understreke mine egne ufullkomne meninger. Da tror jeg at aktivt å søke
etter bibelvers som jeg opplever vanskelige er en nyttig øvelse å foreta!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar