onsdag 5. desember 2012

Nåde i stedet for nåde?

I følge Johannes kom Jesus med «nåde over nåde» (Joh 1,16). Han kom altså med en nåde som overgår en tidligere nåde. Den nye nåden er jo evangeliet. Men hva var denne tidligere nåden som nå ble overgått? Det må ha vært Moseloven! For Johannes fortsetter med å si «for Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (1,17).

Jesus kom altså med den største gaven til menneskene - en større nåde. Men også den tidligere gaven fra Gud – Moseloven - var knyttet til nåde. Dette er veldig annerledes enn mange kristne i Norge tenker om Moseloven, og i det hele tatt om GT. Jeg har ofte hørt utlegginger om GT som at forholdet mellom Gud og Hans folk i den gamle pakt var preget av ytre regler og bud, etter strev om å være god nok, osv. Men når jeg leser både NT og GT så synes jeg at jeg ser Guds nåde begge steder.

Dette blir enda tydeligere hvis man går til den greske grunnteksten. Siste setning i Joh 1,16 lyder χάριν ἀντὶ χάριτος (kjarin anti kjaritos). «kjarin» og «kjaritos» er bøyningsformer av χάρις (kjaris) som betyr nåde. Det interessante her er preposisjonen anti – som på gresk vanligvis betyr «mot» eller «i stedet for». Det er jo også slik vi bruker dette ordet på norsk: antiautoritær betyr at man er mot autoriteter, antiterror betyr å bekjempe terror, osv.

Ordrett sier altså Johannes at Jesus representerte en «nåde i stedet for en nåde». I sammenhengen er det tydelig at det snakkes om evangeliet som en større nåde enn Moseloven. Men Moseloven er fortsatt en nåde! Vi trenger kanskje å få justert noen av våre oppfatninger om GT?

Ingen kommentarer: