Preke, preke, preke?

Paulus ber Timoteus særlig ta seg av skriftlesingen, forkynnelsen og undervisingen (1Tim 4,13). Mange kristne ser ut til å tolke dette bibelverset som at Paulus oppfordrer Timoteus til å preke, preke og atter preke! Men siden Paulus bruker tre ulike uttrykk, så kan vi regne med at han tenker på tre ulike ”metoder” som vi kan formilde Guds ord på. Faktisk tror jeg det er viktig for en menighet å ha alle disse metodene – ikke bare en eller to av dem:

Når Paulus nevner skriftlesingen, så tenker han på det som foregikk i synagogen. Der leste man hver uke høyt fra Skriften. Se for eksempel Lukas 4,15-20 og Apg 13,14-15 og 15,21. Paulus var selv utdannet jødisk rabbi, og han kjente derfor godt til viktigheten av å lese Guds ord sammen. Mange menigheter ville ha stort utbytte av simpelthen å lese mer av Bibelen høyt når de kommer sammen. I de første århundrene var systematisk høytlesing av Bibelen noe av det som ble aller mest vektlagt i de kristne menighetene. Faktisk var ”leser” en anerkjent tjeneste i menighetene.

Begrepet forkynnelsen (paraklesis) har samme rot som det greske ordet for talsmann (parakletos), som brukes om Den Hellige Ånd. Dette ordet oversettes gjerne med trøst eller formaning i NT, og brukes blant annet når navnet Barnabas oversettes med ”trøstens sønn” (Apg 4,36). Vi vet at trøst og formaning er en sentral del av en profetisk tjeneste (1Kor 14,3). Jeg tror derfor at Paulus her sikter til utsagn som er inspirerte av Den Hellige Ånd og taler direkte inn i menighetens situasjon her og nå. Dette kan være motiverende prekener, men kanskje like gjerne den tilsynelatende lett anarkistiske møteformen som beskrives i 1Kor 14,26-31.

Begrepet undervisning er knyttet til opplæring i Guds prinsipper. Ordet i grunnteksten er didaskalia, og 15 av de 21 gangene dette ordet brukes i NT er i pastoralbrevene (Timoteus og Titus). I de samme brevene snakker Paulus mye om ”den sunne lære”. Det er altså en sammenheng mellom undervisning og den sunne lære. Men den sunne lære dreier seg for Paulus ikke først og fremst rundt teologiske spørsmål som synet på dåp, nattverd, menighet eller de siste tider. ”Sunn lære” er knyttet til ”rett kristen livsstil”. De ting som strider mot "den sunne lære” er for Paulus uetisk oppførsel, slik som vold, hor eller løgn (1Tim 1,9-10). Kvalifikasjonene for en eldste - som skal forsvare den sunne lære – er først og fremst knyttet til livsstil og ikke til gaver (1Tim 3,1-8). Undervisning dreier seg altså om å vise hvordan vi kan omsette prinsippene i Guds ord til vårt liv i hverdagen. Mens vår undervising i dag ofte er rettet mot at folk får rett forståelse, var apostelen mer opptatt av at de kristne fikk rett livsstil.

Hvis vi ønsker å gjenvinne noe av innholdet fra de første kristne samlinger, så er dette ett av aspektene vi må se på: Vi må få tilbake fylden av Guds ord i blant oss, og da må vi legge vekt både på skriftlesingen, forkynnelsen og undervisningen!