Jeg leste akkurat en artikkel som satte ord på noe som jeg har tenkt på en stund. Artikkelen handler om tilgivelse og gjenopprettelse av forhold. Den stod i «Journal of Psychology & Theology» 2/2010 og heter «Forgiveness and Reconciliation: The differing perspectives of psychologists and Christian theologians». Poenget er at psykologer og teologer har ulike perspektiver på hva tilgivelse egentlig er.
I følge artikkelen er det vanlig blant psykologer å se på tilgivelse og på gjenopprettelse av forhold som to uavhengige saker. Man kan altså ha det første uten at det andre nødvendigvis følger etterpå. Tilgivelse blir da et verktøy for min egen psykiske helse: Ved å tilgi, så blir jeg mer sunn og hel.
I kristen teologi derimot så henger tilgivelse og gjenopprettelse sammen. Guds tilgivelse har en klart uttrykt hensikt, nemlig å gjenopprette forholdet til den som har gjort feil. Slik Gud gjorde med den falne menneskeslekten gjennom Jesu død. Fra Gud sin side, er tilgivelse altså alltid med en hensikt – og den hensikten er gjenopprettelse. Hvis vi skal ligne Gud, må også vår tilgivelse ha som hensikt å gjenopprette forhold. Selv om det ikke alltid er mulig med gjenopprettelse i praksis, så forteller det oss hva som er rett målsetting.
Det har til tider frustrert meg at noen kristne ser ut til å synes at tilgivelse er alt som trengs: «Ja, jeg har tilgitt deg, men jeg vil aldri se deg mer…» Jeg har ofte lurt på hvor de har fått den forståelsen av tilgivelse fra. Da jeg leste artikkelen skjønte jeg plutselig at de har fått sin forståelse fra rådende psykologiske teorier - og ikke fra Bibelen. Oftere enn vi tror er nok vår forståelse av selv bibelske spørsmål stort sett formet på denne måten - av humanisme og moderne vitenskap.
I følge artikkelen er det vanlig blant psykologer å se på tilgivelse og på gjenopprettelse av forhold som to uavhengige saker. Man kan altså ha det første uten at det andre nødvendigvis følger etterpå. Tilgivelse blir da et verktøy for min egen psykiske helse: Ved å tilgi, så blir jeg mer sunn og hel.
I kristen teologi derimot så henger tilgivelse og gjenopprettelse sammen. Guds tilgivelse har en klart uttrykt hensikt, nemlig å gjenopprette forholdet til den som har gjort feil. Slik Gud gjorde med den falne menneskeslekten gjennom Jesu død. Fra Gud sin side, er tilgivelse altså alltid med en hensikt – og den hensikten er gjenopprettelse. Hvis vi skal ligne Gud, må også vår tilgivelse ha som hensikt å gjenopprette forhold. Selv om det ikke alltid er mulig med gjenopprettelse i praksis, så forteller det oss hva som er rett målsetting.
Det har til tider frustrert meg at noen kristne ser ut til å synes at tilgivelse er alt som trengs: «Ja, jeg har tilgitt deg, men jeg vil aldri se deg mer…» Jeg har ofte lurt på hvor de har fått den forståelsen av tilgivelse fra. Da jeg leste artikkelen skjønte jeg plutselig at de har fått sin forståelse fra rådende psykologiske teorier - og ikke fra Bibelen. Oftere enn vi tror er nok vår forståelse av selv bibelske spørsmål stort sett formet på denne måten - av humanisme og moderne vitenskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar