Paulus kritiserte de kristne i Korint for at de samlet seg på en slik måte at det ikke ble til gagn for dem, men til skade (1Kor 11,17). Jeg lurer på hvor mange kristne ledere som spør seg selv om hvor skadelige er møtene vi avholder?
I en del sammenhenger tenker man at ethvert møte er positivt. Det skjer ut fra tankegangen om at så lenge vi kommer sammen og det leses fra Bibelen, så må det jo være bra. Men det er altså ikke Paulus enig i. Han sier at møter kan være til nytte - eller de kan være til skade.
Som med det meste annet så er det to grøfter man kan falle i. Jeg mener for eksempel ikke at møter som oppleves som «trege» eller «mislykket» nødvendigvis er til skade. Eller at ethvert møte hvor stemningen er god nødvendigvis er til nytte. Det er viktig å unngå en prestasjonsangst i forbindelse med møter, slik at vi føler at vi må prestere «gode» møter. Gud møter ofte mennesker i tilsynelatende mislykkede sammenhenger. Jeg har også tro på faste rutiner i den forstand at Guds folk har samlet seg ukentlig til bønn, lovsang og utleggelse av Guds ord de siste 2500 årene. Det er ikke smart å nedvurdere verdien av en slik tradisjon, selv om ikke ethvert møte «tar av».
Likevel er det et interessant perspektiv at møter kan være skadelige. I Korint ble møtene skadelige på grunn av måten de hadde nattverd på, og på grunn av hvordan nådegavene ble brukt (eller misbrukt). Hva er det som eventuelt er skadelig i våre møter?
I en del sammenhenger tenker man at ethvert møte er positivt. Det skjer ut fra tankegangen om at så lenge vi kommer sammen og det leses fra Bibelen, så må det jo være bra. Men det er altså ikke Paulus enig i. Han sier at møter kan være til nytte - eller de kan være til skade.
Som med det meste annet så er det to grøfter man kan falle i. Jeg mener for eksempel ikke at møter som oppleves som «trege» eller «mislykket» nødvendigvis er til skade. Eller at ethvert møte hvor stemningen er god nødvendigvis er til nytte. Det er viktig å unngå en prestasjonsangst i forbindelse med møter, slik at vi føler at vi må prestere «gode» møter. Gud møter ofte mennesker i tilsynelatende mislykkede sammenhenger. Jeg har også tro på faste rutiner i den forstand at Guds folk har samlet seg ukentlig til bønn, lovsang og utleggelse av Guds ord de siste 2500 årene. Det er ikke smart å nedvurdere verdien av en slik tradisjon, selv om ikke ethvert møte «tar av».
Likevel er det et interessant perspektiv at møter kan være skadelige. I Korint ble møtene skadelige på grunn av måten de hadde nattverd på, og på grunn av hvordan nådegavene ble brukt (eller misbrukt). Hva er det som eventuelt er skadelig i våre møter?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar