mandag 6. februar 2012

Profeten Barnabas

Mange tenker vel på Barnabas først og fremst som Paulus sin følgesvenn – og kanskje som en av apostlene. Men jeg tror at Barnabas også er en av de viktigste profetene etter Pinsedag. Den som ønsker å forstå profetisk tjeneste i den nye pakt gjør derfor lurt i å studere Barnabas sitt liv.

Hvorfor kaller jeg Barnabas for profet? Allerede kallenavnet hans gir en indikasjon på tjenesten hans. For han het jo faktisk ikke Barnabas. Hans egentlige navn var Josef. Det var apostlene som begynte å kalle ham for Barnabas (Apg 4,36). Navnet betyr «oppmuntringens sønn» og oppmuntring er jo sentralt i den profetiske tjenesten (1Kor 14,3).

En ting som Barnabas var spesielt flink til var å se gjennom det ytre og inn til hva som bodde i menneskenes indre. Etter at Paulus hadde blitt kristen, så turte ikke de kristne i Jerusalem å være sammen med ham. De så bare på det ytre, og da så de den samme mannen som tidligere hadde forfulgt dem. Men Barnabas så gjennom dette og forstod at Paulus hadde blitt forandret på innsiden. Derfor sørget han for at Paulus ble akseptert av Guds menighet (Apg 9,26-28).

Ved en annen anledning så stod en strid om Johannes Markus. Markus hadde sviktet på den første misjonsreisen og i Paulus sin øyne var han derfor «ubrukelig» (Apg 15,36-39). Kanskje var Markus for umoden til å være med på den neste misjonsreisen. Men Barnabas så likevel mulighetene som lå i denne unge mannen og nektet å gi ham opp. Dette kan delvis skylde at Barnabas og Markus var i slekt, men jeg tror det også hadde med Barnabas sin profetiske innsikt. Barnabas forstod hvilket kall Markus hadde, til tross for at han hadde sviktet ven en anledning. At Markus ble nyttig for apostlene kommer tydelig fram mot slutten av Det nye testamentet (2Tim 4,11 +1Pet 5,13). Johannes Markus skrev jo dessuten ned det eldste evangeliet som vi har bevart.

Aller viktigst for ettertiden var nok Barnabas sin rolle i forhold til å se hvor radikalt evangeliet var med hensyn til hedningenes frelse. Han ble leder i den første hedningekristne menigheten (Apg 11,19-30). Da spørsmålet kom opp om hedningene måtte holde Moseloven, så var det nettopp menigheten i Antiokia som kjempet hardest mot dette. På den tiden var det altså Barnabas – og ikke Paulus – som var den sentrale lederen i menigheten i Antiokia. Hedningekristne til alle tider har mye å takke for når det gjelder Barnabas sitt åndelige klarsyn.

Dette er bare noen innledende tanker for hvorfor jeg mener at Barnabas var en av profetene i Antiokia (Apg 13,1) og en av de viktigste rollemodeller for profettjeneste i den nye pakt. Den som fordyper seg i dette vil finne mange gullkorn.

Ingen kommentarer: