onsdag 23. januar 2008

Paulus og jødedommen

Fortellingen om hvordan Paulus møtte Jesus og ble kalt til å bli hedningenes apostel står på fire forskjellige steder i NT. Den som er seriøs i forhold til Skriften bør ta seg tid til å lese alle disse fire versjonene før man trekker noen konklusjoner, for det er mye å lære av å lese parallelle steder i Bibelen. De fire versjonene er Lukas sin versjon av selve hendelsen (Apg 9,1-22), Paulus sin forsvarstale i Jerusalem (Apg 22,1-21), forsvarstalen for Kong Agrippa (Apg 26,1-23), samt gjenfortellingen for galaterne (Gal 1,10-24).

Overfor jødene i Jerusalem så vektla Paulus kristendommens bakgrunn i jødedommen. Han understreket ting som at han selv var opplært av en kjent rabbi og at Ananias gudsfryktig levde etter loven. Han understreker at han fikk kallet mens han var i tempelet i Jerusalem og ba, og at det var hans fedres Gud som kalte ham, osv.

Overfor galaterne derimot understreket Paulus at kristendommen var uavhengig av jødedommen. Han dro ikke opp til Jerusalem med en gang, og sammenligner livet han lever nå i motsetning til den gang han var jøde. Selv ikke Titus ble bedt om å bli omskåret, selv om han var greker, osv.

Hvis vi bare leser én av disse fortellingene kan vi komme til feil konklusjon: Paulus forteller den samme historien, og begge versjoner er sanne. Men han vektlegger ulike ting ut fra hvem han snakker med. For jødene i Jerusalem var det viktig å vise at evangeliet hadde sammenheng med løftene i GT. Overfor galaterne var det viktig å understreke at evangeliet er annerledes enn den gamle pakt. Dette er to sannheter som må holdes opp mot hverandre: Kristen tro har sine røtter i jødedommen, men den er likevel uavhengig av og forskjellig fra jødedommen. Hvis man betoner bare den ene siden av denne sannheten, så får man en ubalansert undervisning.

Generelt sett er det et godt prinsipp for bibelstudium å lese alle stedene som omtaler det samme poenget. De fleste vranglærer oppstår ved at man kun fokuserer på de skriftsteder som bygger opp under ens eget standpunkt. Men vi må søke helheten i Guds ord, slik at Den Hellige Ånd kan få bryte gjennom våre forutinntatte meninger. Med en slik holdning vil vi stadig vokse i kjennskap til Ham og ikke la oss kaste hit og dit av enhver lære (Ef 4,14-16).

3 kommentarer:

Ann Kristin Torsøe sa...

Kan du ikke skrive mer som går direkte på bibelstudium? Jeg strever litt med å lese strukturert. Det er greit nok å lese ofte, men det blir litt tilfeldig hva jeg leser. Og det blir vanskelig å sette det inn i en større sammenheng. Det er litt kjedelig åtenke på alt jeg går glipp av i bibelen..

Eskil sa...

God ide! Jeg skal komme tilbake til saken snart. Må bare få skrevet et par innlegg til før jeg skifter fokus. Så må jeg ha litt tid til å tenke ut en disposisjon for 3-4 innlegg om temaet. Men som sagt: Det kommer nok noe, så følg med, følg med!

Ann Kristin Torsøe sa...

Ja, jeg følger med, jeg følger med. Og jeg venter i spenning =) Dette er min nye, gode livsrytme.