Jeg har ofte beskrevet oppstarten av menigheten vi nå er med i som «church planting by accident» Da vi startet opp hadde vi ingen planer om at det skulle bli en menighet ut av det. Vi samlet noen unge mennesker hjemme i stua for fellesskap og bibellesning. Etterhvert tok de med seg venner og vi ble for mange til å samles i vår lille stue. Derfra har menigheten vokst i rykk og napp.
Da jeg forstod at det vi holdt på med var i ferd med å bli en menighet, så forstod jeg også at jeg ville trenge en personlig mentor. Jeg har sett mange nye menigheter vokse opp i Norge, Russland, England og i andre land. Men som jeg har skrevet om andre steder, så dør alt for mange av disse menighetene . Ut fra det jeg har observert, så er det en viktig suksessfaktor for en menighets vekst og utvikling at de sentrale lederne har gode mentorer. Menigheter hvor lederne/initiativtakerne blir stående relativt alene har langt mindre sjanse for å lykkes. Denne observasjonen som jeg har gjort, ser ut til å bli støttet av forskning som er gjort rundt temaet «menighetsvekst»
Da jeg skjønte at en menighet var i ferd med å bli født fram, tok jeg derfor kontakt med en venn av meg som heter Adrian Hawkes. Han er ca 20 år eldre enn meg og han har stått bak flere vellykkede oppstarter av menigheter og spennende sosiale prosjekter. Jeg er slett ikke enig med Adrian i alle ting. Jeg er ikke en gang sikker på at jeg vil at menigheten vår skal bli som de menighetene Adrian selv har startet. Men det jeg vet er at Adrians arbeid har båret mange av de frukter jeg ønsker å se i vår menighet: Mennesker kommer til tro, de blir gjort til disipler av Jesus, og de blir utrustet til tjeneste. Mitt enkle resonnement var at siden mye av det jeg ønsket å se skje rundt meg, faktisk allerede skjedde rundt Adrian, så måtte det være ting å lære her. Jeg er typen som aldri nøler med å spørre hvis jeg tror jeg kan lære noe nytt. Derfor satte jeg meg ned med Adrian, forklarte hva som var i ferd med å skje, og spurte ham om han kunne tenke seg å være sparringspartner og mentor for meg i prosessen vi stod midt opp i. Jeg inviterte ham også til å komme og være en helg sammen med den gjengen som begynte å ligne litt på en menighet. Adrian sa ja til utfordringen, og siden har vi samarbeidet mye. Adrian og hans venner har vært mange ganger i Askim. Folk fra menigheten vår har vært i England, Sveits og Kenya som en direkte konsekvens av denne kontakten mellom Adrian og meg. Dette har vært til utrolig stor velsignelse for oss i Askim. Jeg tror også vi har fått bringe mye velsignelse den andre veien.
Jeg har hørt en hel del undervisning om behovet for å stå under autoritet. Av og til får jeg følelsen av at det viktigste er at man har noen som passer på seg. Det er klart det kan være behov for å ha noen som kan si klart i fra inn i en forsamling, for eksempel hvis manipulasjon eller lignende ting får spillerom. Men for meg er dette en minimal (om enn likevel nødvendig) del av dette med å ha en mentor. Jeg kan faktisk ikke komme på et eneste eksempel gjennom disse årene hvor Adrian har måttet «stramme oss opp». Det som har vært fokuset er at han har hjulpet oss til å tenke stort. Han har utfordret perspektivet mitt. Han har hjulpet meg til å tørre å slippe fram unge mennesker. Han har bidratt til å holde oppe visjon og tro i perioder hvor vi selv kanskje har følt at det har buttet litt i mot.
Det er sant at noen mennesker har brent seg på å ha en mentor. Dessverre finnes det mentorer som misbruker sin innflytelse. Noen samler til og med folkene sine rundt seg, i stedet for rundt Jesus. Men at det finnes dårlige eksempler på mentorer, må ikke føre til at vi gir opp hele ideen. For svaret på misbruk er ikke «ingen bruk» men «rett bruk». Selv om det finnes dårlige fedre her i verden, så mener vi jo ikke at det er ideen om fedre som er dårlig. Ideen er god, men utførelsen kan være dårlig. Det vi ønsker er «gode fedre» – ikke «ingen fedre». På samme måte bør vi tenke med hensyn til mentorer i Guds rike.
Jeg unner enhver som starter en menighet å ha en god mentor. Ikke bare en fjern autoritetsperson for å ha ditt på det tørre. Men en som kjenner deg og som har tid til å utfordre deg og hjelpe deg videre. Har du en slik mentor, så vil både du og menigheten din stå mye bedre rustet i åndskampen. Faktisk tror jeg at mangel på gode mentorer er en av de viktigste årsaker til at mange nye menigheter dør.
Da jeg forstod at det vi holdt på med var i ferd med å bli en menighet, så forstod jeg også at jeg ville trenge en personlig mentor. Jeg har sett mange nye menigheter vokse opp i Norge, Russland, England og i andre land. Men som jeg har skrevet om andre steder, så dør alt for mange av disse menighetene . Ut fra det jeg har observert, så er det en viktig suksessfaktor for en menighets vekst og utvikling at de sentrale lederne har gode mentorer. Menigheter hvor lederne/initiativtakerne blir stående relativt alene har langt mindre sjanse for å lykkes. Denne observasjonen som jeg har gjort, ser ut til å bli støttet av forskning som er gjort rundt temaet «menighetsvekst»
Da jeg skjønte at en menighet var i ferd med å bli født fram, tok jeg derfor kontakt med en venn av meg som heter Adrian Hawkes. Han er ca 20 år eldre enn meg og han har stått bak flere vellykkede oppstarter av menigheter og spennende sosiale prosjekter. Jeg er slett ikke enig med Adrian i alle ting. Jeg er ikke en gang sikker på at jeg vil at menigheten vår skal bli som de menighetene Adrian selv har startet. Men det jeg vet er at Adrians arbeid har båret mange av de frukter jeg ønsker å se i vår menighet: Mennesker kommer til tro, de blir gjort til disipler av Jesus, og de blir utrustet til tjeneste. Mitt enkle resonnement var at siden mye av det jeg ønsket å se skje rundt meg, faktisk allerede skjedde rundt Adrian, så måtte det være ting å lære her. Jeg er typen som aldri nøler med å spørre hvis jeg tror jeg kan lære noe nytt. Derfor satte jeg meg ned med Adrian, forklarte hva som var i ferd med å skje, og spurte ham om han kunne tenke seg å være sparringspartner og mentor for meg i prosessen vi stod midt opp i. Jeg inviterte ham også til å komme og være en helg sammen med den gjengen som begynte å ligne litt på en menighet. Adrian sa ja til utfordringen, og siden har vi samarbeidet mye. Adrian og hans venner har vært mange ganger i Askim. Folk fra menigheten vår har vært i England, Sveits og Kenya som en direkte konsekvens av denne kontakten mellom Adrian og meg. Dette har vært til utrolig stor velsignelse for oss i Askim. Jeg tror også vi har fått bringe mye velsignelse den andre veien.
Jeg har hørt en hel del undervisning om behovet for å stå under autoritet. Av og til får jeg følelsen av at det viktigste er at man har noen som passer på seg. Det er klart det kan være behov for å ha noen som kan si klart i fra inn i en forsamling, for eksempel hvis manipulasjon eller lignende ting får spillerom. Men for meg er dette en minimal (om enn likevel nødvendig) del av dette med å ha en mentor. Jeg kan faktisk ikke komme på et eneste eksempel gjennom disse årene hvor Adrian har måttet «stramme oss opp». Det som har vært fokuset er at han har hjulpet oss til å tenke stort. Han har utfordret perspektivet mitt. Han har hjulpet meg til å tørre å slippe fram unge mennesker. Han har bidratt til å holde oppe visjon og tro i perioder hvor vi selv kanskje har følt at det har buttet litt i mot.
Det er sant at noen mennesker har brent seg på å ha en mentor. Dessverre finnes det mentorer som misbruker sin innflytelse. Noen samler til og med folkene sine rundt seg, i stedet for rundt Jesus. Men at det finnes dårlige eksempler på mentorer, må ikke føre til at vi gir opp hele ideen. For svaret på misbruk er ikke «ingen bruk» men «rett bruk». Selv om det finnes dårlige fedre her i verden, så mener vi jo ikke at det er ideen om fedre som er dårlig. Ideen er god, men utførelsen kan være dårlig. Det vi ønsker er «gode fedre» – ikke «ingen fedre». På samme måte bør vi tenke med hensyn til mentorer i Guds rike.
Jeg unner enhver som starter en menighet å ha en god mentor. Ikke bare en fjern autoritetsperson for å ha ditt på det tørre. Men en som kjenner deg og som har tid til å utfordre deg og hjelpe deg videre. Har du en slik mentor, så vil både du og menigheten din stå mye bedre rustet i åndskampen. Faktisk tror jeg at mangel på gode mentorer er en av de viktigste årsaker til at mange nye menigheter dør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar