Omskjærelse

Fortsatt er ”nådeforkynnelse” et av de mest brukte søkeordene som leder inn til bloggen min. Derfor tenkte jeg å skrive en artikkel nå og da om temaet, selv om jeg på mange måter har mitt eget fokus et annet sted for tiden. En av de tingene som det virker til å være litt forvirring rundt i diskusjonen om den såkalte ”nådeforkynnelsen” er omskjærelsen. Det er ikke så rart, fordi dette er noe som er så fjernt fra den vanlige nordmann. Dermed blir det enklere å mistolke eller misbruke enkeltstående bibelvers som omhandler omskjærelsen.

For eksempel har jeg hørt folk ta utgangspunkt i Fil 3,1-9 hvor Paulus kaller omskjærelsen for et ”tap” og at han akter det som ”verdiløst skrap”. Dette brukes som et argument for at Paulus inntok en negativ holdning til Moseloven. Men her snakker Paulus om omskjærelsen – ikke om Moseloven! Omskjærelsen stammet jo ikke fra Moses, men fra Abraham. Dette poenget understreket også Jesus (Joh 7,22). Faktisk så ble den generasjonen som ble født i ørkenen – altså samtidig som Moseloven ble gitt – i det helle tatt ikke omskåret før lang tid etterpå (Jos 5,5-7). Dette ville jo vært særdeles underlig hvis omskjærelsen hadde sitt opphav i Moseloven! Disse tingene hadde naturligvis Paulus klart for seg. Å koble det Paulus sier om omskjærelse direkte med det han sier om Moseloven er derfor i beste fall overflatisk.

Paulus var opplært til å bli jødisk rabbi. Skal vi forstå Paulus sitt utgangspunkt med hensyn til omskjærelse, så bør vi derfor ta utgangspunkt i den jødiske teologiske forståelsen av temaet, og ikke løsrevne bibelvers som de fleste nordmenn har problemer med å sette inn i en sammenheng. For jødiske teologer er selvfølgelig omskjærelsen fortsatt et meget viktig tema. Jødiske guttebarn blir omskåret ennå i dag, og det er naturlig nok meget interessant for dem å diskutere hvorfor Gud vil ha det slik. En kort og grei innføring i et jødisk syn på temaet kan du lese her lese her

Et av hovedpoengene med omskjærelsen er at den er et tegn på pakten mellom Gud og Israel (1Mos 17). En parallell i vår kultur er bruken av gifteringer. Hver gang man ser gifteringen sin, så minnes man på pakten man har inngått med sin ektefelle. På samme måte blir en jødisk mann minnet på pakten mellom Gud og Israel hver gang han kler av seg. Omskjærelsen er bare et enda mer permanent tegn enn en giftering.

Det er nettopp dette tegnet som blir ”et tap” for Paulus og som han nå regner som ”verdiløst skrap”. For et av Paulus sine hovedbudskap i alle brevene sine er at Kristus har fjernet skillet mellom jøder og hedninger (se f.eks. Ef 2,11-19 +Rom 10,2 +Gal 3,28 +Kol 3,11). Tidligere ble Paulus minnet om at han tilhørte Guds utvalgte folk hver gang han så seg selv uten klær. Det ga ham grunn til å være stolt, fordi han skilte seg ut fra hedningene. Men etter at Kristus fjernet skillet mellom jøder og hedninger, så ble jo dette et tap. For nå ønsket Paulus å identifisere seg med alle folkeslag (1Kor 9,19-23). Resten av sitt liv ble altså Paulus stadig minnet om at han tidligere hadde vært stolt av å være annerledes enn andre, mens han nå først og fremst ønsket å identifisere seg med dem. Det som Paulus regnet som skrap var altså ikke Moseloven, men det som markerte skillet mellom ulike folkeslag.