Fra drøm til virkelighet

Mange kristne drømmer om å utrette store ting for Gud og sine medmennesker. Men for de fleste virker det som om det er vrient å komme i gang. Noen ganger tror jeg at dette skyldes feil forventninger. Vi har store drømmer og forhåpninger om framtiden, men utretter relativt små ting i nåtiden. Med andre ord så er det et stort gap mellom det vi gjør i dag og det vi håper å gjøre i morgen.

De fleste unge mennesker er oppflasket på TV og internett. TV er i dag først og fremst et reklamemedium. Man lager underholdende programmer utelukkende fordi man da kan selge mer reklameplass. Men reklamen selger jo nettopp en drøm. Drømmen om å bli rik, pen og populær. Samtidig forstår vi jo at produktene det reklameres for ikke virkelig gjør oss til alt dette. På den måten programmeres vi til å akseptere at det er en stor avstand mellom drøm og virkelighet. Vi godtar gapet mellom hvor vi er ”i dag” og hvor vi kan være ”i morgen”. Markedsaktørene jobber intenst med å øke dette gapet i hver enkelt av oss. For markedsførernes mål er å skape konsumenter – og de beste konsumenter er de som er passive og som først og fremst tenker på seg selv. Markedsførerne er derimot livredde for idealister. Idealisme er nemlig kommersialismens verste fiende. For konsumenter er opptatt av drømmer, mens idealister er opptatt av virkeligheten.

Mange som forsøker å motivere kristenfolket bruker lignende metoder som reklamen. Vi skaper en stor forventning og lar folk ”innvie” seg til den. Men det er faktisk enklere å si ja til en visjon om å nå hele byen/landet/verden med evangeliet, enn det er til å invitere alle innvandrere i gata til et måltid hjemme i stua di. Hvorfor er det slik? Jo, fordi verdensevangelisering er så langt unna vår virkelighet (for de fleste av oss) at vi ikke virkelig kobler innpå. Det blir like fjernt for oss som den drømmen om rikdom og popularitet som TV-reklamen selger til oss. Å åpne hjemmet vårt er derimot så overkommelig at det er fullt mulig! Siden vi er vant til å leve med et stort gap mellom drøm og virkelighet, så føler vi oss truet hvis gapet blir så lite at vi faktisk kan gjøre noe med det. En del av oss velger da dessverre å stikke hodet i sanden. Vi velger altså å holde fast på den store uoppnåelige drømmen i stedet for å ta fatt på den mindre – men fullt mulige – virkeligheten.

Nå er jeg slett ikke motstander av store visjoner. Tvert i mot har jeg mange av dem selv! Men som hyrder i Guds menighet så må vi hjelpe folk til å redusere gapet mellom ”i dag” og ”i morgen”. Ingen går fra å være sofagris til å vinne Nobels fredspris i løpet av en dag. Men det betyr ikke at en sofagris i dag ikke kan forandre verden i overmorgen. Alt som kreves er en prosess i riktig retning! Derfor tror jeg ikke løsningen er å selge enda større visjoner til Guds folk. Jeg tror vi heller bør legge til rette for at mennesker kan ta noen små skritt i riktig retning. Når folk har tatt ett skritt i riktig retning, så er de klare for å ta enda et skritt, og så enda et skritt, og så videre.

En kar i menigheten vår driver og starter opp en praktisk hjelpegruppe. En lørdag i måneden så er en gruppe mennesker tilgjengelig for å gi praktisk hjelp i nærmiljøet vårt til de som måtte trenge det. Dette er for meg et strålende eksempel på å gjøre gapet mindre mellom drøm og virkelighet. De fleste vil kunne koble innpå en visjon om å bruke en formiddag i måneden til å hjelpe til. Det virker kanskje ikke så revolusjonerende, men jeg er sikker på at det for noen av de som blir med, så vil dette være et stort skritt i riktig retning.