Jeg er på ingen måte fotballidiot, men jeg ser gjerne en kamp i Tippeligaen. Jeg har alltid tenkt at den klubben som vinner Tippeligaen er den klubben som har det beste laget. Men nå har jeg skjønt at det dreier seg ikke om å ha ett godt lag. Du må faktisk ha to gode lag i samme klubben for å vinne ligaen! Dette er fordi ethvert lag består av levende mennesker. Som alle andre mennesker går fotballspillere gjennom ulike perioder. Noen gang er de i god form – og noen ganger er de litt ute av form. Dessuten er det selvfølgelig også en del skader i fotball. Derfor trenger en spiller noen ganger tid til å hente seg inn litt, og kanskje litt hvile. For å ha sjanse til å vinne ligaen, må du derfor ha reserver som er like gode som resten av laget. Da kan du sette inn dem når noen blir slitne eller skadet eller er ute av form.
Det samme prinsippet gjelder i menigheter. Menigheter utvikler seg når de har mennesker som leder an på ulike områder. Derfor er det slik at de fleste menigheter som opplever varig vekst, det er menigheter som jobber målrettet med å utvikle nye ledere. Imidlertid tror jeg vi også i menigheter trenger å bytte innpå noen ”reserver” innimellom. For også ledere i menigheten går gjennom ulike faser i livet. Noen ganger har de mye overskudd – andre ganger har de mindre å gi. I min egen menighet, så har hovedlederen nettopp blitt pappa. Da følte han for å bruke mer tid med familien i en periode. Jeg derimot har spesielt god tid nå om dagen, og går derfor inn som ”vikar” for ham i fem måneder. Siden ingen av oss har særlig behov for å ”virke vellykket” er dette helt uproblematisk for oss begge. Siden det ikke er noen prestisje å miste, så kan vi bruke kreftene på å finne vi en praktisk løsning som fungerer.
Dessverre har jeg sett en tendens i noen menigheter til å kjøre lederne hardt hele tiden. Dermed får de ikke tid til å hente seg inn igjen. Idretten forstår at selv den beste spilleren trenger tid til restitusjon. Men i noen menigheter er det nesten et ”nederlag” å ta en pause som leder. Sånn må det ikke være! For hvis vi ”presser sitronen” litt for mye, så tar det lang tid å hente seg inn. Jeg skulle altså ønske vi klarte på bygge menigheter hvor det skapes gode vilkår både for ”hvile” og for ”prestasjon”. For meg har Bibelens undervisning om sabbat og sabbatsår blitt en påminnelse om hvor viktig det er å regelmessig kunne roe ned og refokusere. Selv har jeg hatt det relativt rolig det siste året, og du verden så mye det har gitt meg i fornyet lyst til å forkynne, evangelisere og bygge menighet.
Det samme prinsippet gjelder i menigheter. Menigheter utvikler seg når de har mennesker som leder an på ulike områder. Derfor er det slik at de fleste menigheter som opplever varig vekst, det er menigheter som jobber målrettet med å utvikle nye ledere. Imidlertid tror jeg vi også i menigheter trenger å bytte innpå noen ”reserver” innimellom. For også ledere i menigheten går gjennom ulike faser i livet. Noen ganger har de mye overskudd – andre ganger har de mindre å gi. I min egen menighet, så har hovedlederen nettopp blitt pappa. Da følte han for å bruke mer tid med familien i en periode. Jeg derimot har spesielt god tid nå om dagen, og går derfor inn som ”vikar” for ham i fem måneder. Siden ingen av oss har særlig behov for å ”virke vellykket” er dette helt uproblematisk for oss begge. Siden det ikke er noen prestisje å miste, så kan vi bruke kreftene på å finne vi en praktisk løsning som fungerer.
Dessverre har jeg sett en tendens i noen menigheter til å kjøre lederne hardt hele tiden. Dermed får de ikke tid til å hente seg inn igjen. Idretten forstår at selv den beste spilleren trenger tid til restitusjon. Men i noen menigheter er det nesten et ”nederlag” å ta en pause som leder. Sånn må det ikke være! For hvis vi ”presser sitronen” litt for mye, så tar det lang tid å hente seg inn. Jeg skulle altså ønske vi klarte på bygge menigheter hvor det skapes gode vilkår både for ”hvile” og for ”prestasjon”. For meg har Bibelens undervisning om sabbat og sabbatsår blitt en påminnelse om hvor viktig det er å regelmessig kunne roe ned og refokusere. Selv har jeg hatt det relativt rolig det siste året, og du verden så mye det har gitt meg i fornyet lyst til å forkynne, evangelisere og bygge menighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar