Et utbredt åndelig problem for Guds folk er at vi kan høre uten å forstå, og se uten å skjelne: «De skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå» (Markus 4,13). Da Mor Teresa startet sitt arbeid blant Indias fattige, så kunne alle som bodde i landet se fattigdommen. Men Teresa både så fattigdommen og skjelnet noe viktig. Hun kunne nemlig se at bak fattigdommen skjulte det seg noe mer enn en grå masse med «problemer». Hun så at hver enkelt fattig var et individ med uendelig verdi for Gud. Alle kunne se de fattige, men bare Teresa skjelnet og forstod det som var viktig.
Ethvert samfunn har svake og utsatte grupper. Selv de mest velstående kommuner i Norge har mange som passer inn i Bibelens definisjon av fattige og utsatte grupper. Selv om vi kanskje ikke har så mye av økonomisk fattigdom i Norge – selv om den finnes – så har vi mengder av andre utsatte grupper: Det kan gjelde barn med omsorgssvikt, mindreårige asylsøkere, ensomme studenter uten sosialt nettverk, enslige forsørgere, eldre, osv …
Men ser vi menneskene rundt oss? Eller er de bare flyktige episoder i livene våre, uten at vi egentlig ser dem? Ofte oppfatter vi mennesker som en integrert del av et serviceapparat. De blir nærmest som en forlengelse av en maskin. Men han som lagde kebaben du nettopp kjøpte har en personlig historie. Han har drømmer og forhåpninger for seg selv. Kanskje han har barn som han er bekymra for. Kanskje han sliter med relasjoner som er truet av sammenbrudd. Kanskje han har livsvisdom som du kan lære av. Men alt dette går vi glipp av fordi vi ikke ser mennesket - bare handlingen vedkommende utfører.
I løpet av en dag møter vi mange slike – de serverer på kafeer, de er bussjåfører eller ekspeditører i butikker, de sitter på en benk i gågata når du går forbi, de er ungene som bråker utenfor huset ditt når du ønsker å hvile litt. Alle disse er mennesker – ikke bare kulisser for livene våre. Jesus ønsker at vi skal se disse.
Jeg tror denne evnen er sterkt underutviklet hos mange. Men heldigvis kan vi trene oss opp til virkelig å se. For eksempel kan man bestemme seg for hver dag å snakke med minst ett av disse anonyme menneskene som utgjør kulissene i livet vårt. Snakke med dem som de unike individer de er, og ikke som maskiner som utfører en tjeneste. Gud, gi oss øyne som ser!
Ethvert samfunn har svake og utsatte grupper. Selv de mest velstående kommuner i Norge har mange som passer inn i Bibelens definisjon av fattige og utsatte grupper. Selv om vi kanskje ikke har så mye av økonomisk fattigdom i Norge – selv om den finnes – så har vi mengder av andre utsatte grupper: Det kan gjelde barn med omsorgssvikt, mindreårige asylsøkere, ensomme studenter uten sosialt nettverk, enslige forsørgere, eldre, osv …
Men ser vi menneskene rundt oss? Eller er de bare flyktige episoder i livene våre, uten at vi egentlig ser dem? Ofte oppfatter vi mennesker som en integrert del av et serviceapparat. De blir nærmest som en forlengelse av en maskin. Men han som lagde kebaben du nettopp kjøpte har en personlig historie. Han har drømmer og forhåpninger for seg selv. Kanskje han har barn som han er bekymra for. Kanskje han sliter med relasjoner som er truet av sammenbrudd. Kanskje han har livsvisdom som du kan lære av. Men alt dette går vi glipp av fordi vi ikke ser mennesket - bare handlingen vedkommende utfører.
I løpet av en dag møter vi mange slike – de serverer på kafeer, de er bussjåfører eller ekspeditører i butikker, de sitter på en benk i gågata når du går forbi, de er ungene som bråker utenfor huset ditt når du ønsker å hvile litt. Alle disse er mennesker – ikke bare kulisser for livene våre. Jesus ønsker at vi skal se disse.
Jeg tror denne evnen er sterkt underutviklet hos mange. Men heldigvis kan vi trene oss opp til virkelig å se. For eksempel kan man bestemme seg for hver dag å snakke med minst ett av disse anonyme menneskene som utgjør kulissene i livet vårt. Snakke med dem som de unike individer de er, og ikke som maskiner som utfører en tjeneste. Gud, gi oss øyne som ser!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar