Til min store forbauselse så viser det seg at et av de søkeordene som fører til flest oppslag på bloggen min er «sjangere i Bibelen» og lignende uttrykk. Noen dager kan det være riktig mange som kommer inn på bloggen min etter et slikt søk. Dette temaet har jeg jo ikke skrevet så mye om. Men antakelig har andre skrevet enda mindre om det, og derfor havner folk hos meg. Jeg vet jo ikke hvem det er som leser dette, men tipper at det er en blanding av skoleelever/studenter og andre som er interessert i å finne ut mer om Bibelen. Derfor tenkte jeg å tilby litt ekstra service: Nedenfor gir jeg en kort oversikt over de viktigste litterære sjangerne i Bibelen. Hvis noen av leserne har ytterligere spørsmål, så legg igjen en kommentar eller send meg en mail. Jeg kan ikke love å svare på skoleoppgaver, men kanskje kan jeg svare på noe av det folk lurer på.
En stor del av Bibelen er FORTELLINGER. Noe av grunnen til at Bibelen har blitt elsket gjennom mer enn 2000 år og i de forskjelligste kulturer, er at den har en mengde gode historier med fascinerende karakterer og interessante plot. En god fortelling appellerer både til fornuft og til følelser, og engasjerer dermed mennesker på en helt annen måte en hva en instruksjonsbok gjør. Faktisk er mye av Bibelen skrevet for å bli lest høyt i en forsamling – ikke for å bli dissekert ord for ord bak en skrivepult. Mange av Bibelens historier har gått inn i kulturen på en slik måte at mange ikke en gang er klar over at det kommer fra Bibelen, slik som «David og Goliat» (1Sam 17). «Laban» er fortsatt et norsk ord for slabbedask (og for seigmenn) - 3800 år etter at mannen med det navnet levde (1Mos kap 29-31).
Fortellingene inneholder også andre typer litteratur som er innvevd i fortellingene, som for eksempel ordtak («Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke» Markus 2,17) gåter og lignelser («Den barmhjertige samaritan» Lukas 10,25-35), sanger («Marias lovsang» Lukas 1,46-55) og lister (f.eks. slektstavler).
Mange forbinder Det Gamle Testamentet (GT) i stor grad med LOVER og regler. Men lover utgjør egentlig en relativt liten del av Bibelen, og selv de delene som inneholder lover er i stor grad innarbeidet i fortellinger. Lovene i GT er ikke slik vi gjerne tenker oss lover - hvor ulike forbrytelser gir nærmere bestemte straffeutmålinger. De fleste lovene i GT er av typen «gode regler for sosialt samkvem». For eksempel sier ett av budene at «du skal hedre din mor og din far». Bibelen inneholder noe veiledning for hvordan man kan hedre sine foreldre i praksis, men ingen ble stilt for retten og dømt til fengselsstraff for ikke å hedret sin far eller mor. Andre lover er selvfølgelig mer slik vi tenker dem, som for eksempel straff for mord, voldtekt og tyveri, eller regler som skulle sikre rettferdige rettssaker.
Så mye som en tredel av Bibelen består av ulike typer POESI, slik som dikt og sanger. Bibelen ble skrevet på hebraisk og gresk, og er selvfølgelig best på originalspråkene. Men selv i oversatt form setter mennesker pris på avsnitt som «Kjærlighetens høysang» (1Kor 13) og «Herren er min hyrde» (Salme 23).
En sjanger som er uvant for oss i vår kultur, men som er mye brukt i Bibelen er PROFETI. Dette er ord som mennesker sier på vegne av Gud, og som forutsetter at Gud bryr seg om hva som skjer blant menneskene. Profetier snakker derfor ofte om at Gud skal gripe inn med frelse eller dom. 16 av bøkene i GT kalles for «profetiske bøker» og er gode eksempler på denne sjangeren. Men disse 16 bøkene inneholder også ulike andre sjangere, slik som sanger og fortellinger. Dessuten finnes den «profetiske sjangeren» også andre steder i Bibelen enn i de rene profetiske bøkene.
En kategori som er nært beslektet med profetier kalles for APOKALYPSE. Her skriver forfatteren ned syner og visjoner om verdens ende og dommedag. Denne sjangeren var vanlig for 2000 år siden, men for oss framstår den som ganske fremmedartet. Men hvis man lærer seg å forstå billedbruken er det mye fascinerende stoff i en apokalypse. Det er særlig to bøker i Bibelen som inneholder denne sjangeren: Daniel og Johannes åpenbaring
Gjennom århundrene samlet folk seg erfaringer om hva som var smart å gjøre og hva som var mindre smart. Disse erfaringene ble formulert i lignelser, fabler og ordtak. Disse ble etter hvert skrevet ned og samlet i Bibelens VISDOMSLITTERATUR. Det finnes en egen bok i Bibelen som kun består av ordtak (Salomos ordspråk). Men også andre steder i Bibelen finner man mye visdomsord, slik som i talene til Jesus.
De siste 10% av Bibelen består i stor grad av BREV. Hele 21 av Bibelens 66 bøker er personlige brev, og det finnes også brev i noen av de øvrige bøkene. De fleste av disse er personlige brev som ble sendt til én menighet eller til enkeltpersoner. Andre brev er mer av typen «rundskriv» som var beregnet på å bli sendt til større grupper av menigheter.
Dette er bare en svært kortfattet og forenklet oversikt over de vanligste sjangere i Bibelen. Dette litterære mangfoldet er nok en av grunnene til at Bibelen har holdt seg så populær gjennom utallige generasjoner. Man kan nyte dens litterære sider helt uavhengig om man tror at Bibelen er «Guds ord» eller ikke. For den som ønsker å studere Bibelens budskap mer på dypet, så er det også mye å hente gjennom å forstå disse ulike typer sjangere.
En stor del av Bibelen er FORTELLINGER. Noe av grunnen til at Bibelen har blitt elsket gjennom mer enn 2000 år og i de forskjelligste kulturer, er at den har en mengde gode historier med fascinerende karakterer og interessante plot. En god fortelling appellerer både til fornuft og til følelser, og engasjerer dermed mennesker på en helt annen måte en hva en instruksjonsbok gjør. Faktisk er mye av Bibelen skrevet for å bli lest høyt i en forsamling – ikke for å bli dissekert ord for ord bak en skrivepult. Mange av Bibelens historier har gått inn i kulturen på en slik måte at mange ikke en gang er klar over at det kommer fra Bibelen, slik som «David og Goliat» (1Sam 17). «Laban» er fortsatt et norsk ord for slabbedask (og for seigmenn) - 3800 år etter at mannen med det navnet levde (1Mos kap 29-31).
Fortellingene inneholder også andre typer litteratur som er innvevd i fortellingene, som for eksempel ordtak («Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke» Markus 2,17) gåter og lignelser («Den barmhjertige samaritan» Lukas 10,25-35), sanger («Marias lovsang» Lukas 1,46-55) og lister (f.eks. slektstavler).
Mange forbinder Det Gamle Testamentet (GT) i stor grad med LOVER og regler. Men lover utgjør egentlig en relativt liten del av Bibelen, og selv de delene som inneholder lover er i stor grad innarbeidet i fortellinger. Lovene i GT er ikke slik vi gjerne tenker oss lover - hvor ulike forbrytelser gir nærmere bestemte straffeutmålinger. De fleste lovene i GT er av typen «gode regler for sosialt samkvem». For eksempel sier ett av budene at «du skal hedre din mor og din far». Bibelen inneholder noe veiledning for hvordan man kan hedre sine foreldre i praksis, men ingen ble stilt for retten og dømt til fengselsstraff for ikke å hedret sin far eller mor. Andre lover er selvfølgelig mer slik vi tenker dem, som for eksempel straff for mord, voldtekt og tyveri, eller regler som skulle sikre rettferdige rettssaker.
Så mye som en tredel av Bibelen består av ulike typer POESI, slik som dikt og sanger. Bibelen ble skrevet på hebraisk og gresk, og er selvfølgelig best på originalspråkene. Men selv i oversatt form setter mennesker pris på avsnitt som «Kjærlighetens høysang» (1Kor 13) og «Herren er min hyrde» (Salme 23).
En sjanger som er uvant for oss i vår kultur, men som er mye brukt i Bibelen er PROFETI. Dette er ord som mennesker sier på vegne av Gud, og som forutsetter at Gud bryr seg om hva som skjer blant menneskene. Profetier snakker derfor ofte om at Gud skal gripe inn med frelse eller dom. 16 av bøkene i GT kalles for «profetiske bøker» og er gode eksempler på denne sjangeren. Men disse 16 bøkene inneholder også ulike andre sjangere, slik som sanger og fortellinger. Dessuten finnes den «profetiske sjangeren» også andre steder i Bibelen enn i de rene profetiske bøkene.
En kategori som er nært beslektet med profetier kalles for APOKALYPSE. Her skriver forfatteren ned syner og visjoner om verdens ende og dommedag. Denne sjangeren var vanlig for 2000 år siden, men for oss framstår den som ganske fremmedartet. Men hvis man lærer seg å forstå billedbruken er det mye fascinerende stoff i en apokalypse. Det er særlig to bøker i Bibelen som inneholder denne sjangeren: Daniel og Johannes åpenbaring
Gjennom århundrene samlet folk seg erfaringer om hva som var smart å gjøre og hva som var mindre smart. Disse erfaringene ble formulert i lignelser, fabler og ordtak. Disse ble etter hvert skrevet ned og samlet i Bibelens VISDOMSLITTERATUR. Det finnes en egen bok i Bibelen som kun består av ordtak (Salomos ordspråk). Men også andre steder i Bibelen finner man mye visdomsord, slik som i talene til Jesus.
De siste 10% av Bibelen består i stor grad av BREV. Hele 21 av Bibelens 66 bøker er personlige brev, og det finnes også brev i noen av de øvrige bøkene. De fleste av disse er personlige brev som ble sendt til én menighet eller til enkeltpersoner. Andre brev er mer av typen «rundskriv» som var beregnet på å bli sendt til større grupper av menigheter.
Dette er bare en svært kortfattet og forenklet oversikt over de vanligste sjangere i Bibelen. Dette litterære mangfoldet er nok en av grunnene til at Bibelen har holdt seg så populær gjennom utallige generasjoner. Man kan nyte dens litterære sider helt uavhengig om man tror at Bibelen er «Guds ord» eller ikke. For den som ønsker å studere Bibelens budskap mer på dypet, så er det også mye å hente gjennom å forstå disse ulike typer sjangere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar