onsdag 14. november 2007

Den nye pakts ord

Den såkalte ”nådeforkynnelsen” hevder at evangeliene ikke er gitt til oss kristne. Man resonnerer slik: Jesu levde under den gamle pakt. Alt det Han underviste gjelder derfor denne pakten. Den nye pakt ble først forkynt etter Pinsedag, og da særlig via Paulus. Dette er etter min mening en logisk kortslutning:

Først et argument som appellerer til fornuften: Hvorfor skulle Gud la sin Sønn gå 3 år på jorda og undervise folk om noe som sluttet å gjelde den dagen Han døde? I så fall var jo alt Jesus snakket om irrelevant nesten i det øyeblikk Han var ferdig med undervisningen. Det er jo et dårligere resultat enn selv en middelmådig prest i Statskirken pleier å få til. Det måtte da være mer fornuftig å la Sønnen tale om de ting som skulle gjelde framover? Hvis Han tok hele sin lære med i graven, så ville det - rent menneskelig talt - virke temmelig tåpelig. Derfor tror jeg da også at det Jesus underviste har full gyldighet i dag.

Man bør selvfølgelig også argumentere teologisk: Hvis vi ser på inngåelsen av den nye pakt så ble denne innstiftet ved Jesu død, for ingen pakt blir gyldig uten at blod utgytes. Men at pakten ble innstiftet ved Jesus død betyr jo ikke at ting som er sagt i forkant ikke kan gjelde den nye pakt. Det er jo vanlig for alle andre pakter og avtaler at man først leser gjennom teksten og deretter ”innstifter” avtalen ved å signere. Det er jo svært uvanlig at en avtale først blir signert og at man bare i etterkant blir gjort kjent med innholdet! (Kanskje med et unntak for visse kommuner i Nord-Norge...)

Hvorfor skulle dette være annerledes for den nye pakt enn for alle andre avtaler? Jesu undervisning mens Han var på jorden var jo nettopp å beskrive den nye pakt, som deretter ble innstiftet (”signert”) ved Hans død på korset. Akkurat slik man gjør med alle andre avtaler: Først innholdet – deretter inngåelsen. Hvis man mener at den nye pakt er annerledes enn alle andre paktsinngåelser på dette punktet, så bør man ha meget godt belegg for dette, og ikke bare ”anta”. Alt i NT etter evangeliene er bare en utdyping og forklaring på den pakten Jesus hadde undervist om. Men selve pakten var det Jesus selv som underviste om da Han gikk på jorda.

Dette blir enda tydeligere hvis vi sammenligner med innstiftelsen av den gamle pakt. Denne pakten ble inngått ved Sinai, og innstiftelsen av pakten er beskrevet i 2Mos 24,3-8 og Heb 9,18-20. Her får først Moses alle de sentrale budene som skal gjelde for den gamle pakten (2Mos kap 19-23). Deretter forklarer Moses folket alle budene (2Mos 24,3). Til slutt ble pakten innstiftet (2Mos 24,6-8). Dette er som sagt den normale framgangsmåten for inngåelse av pakter. Resten av Mosebøkene er bare en utdyping og forklaring av den gamle pakten.

De 10 bud ble for eksempel gitt før den gamle pakt ble innstiftet, for de ti budene fikk Moses i 2Mos kap 20. Men jeg har ennå ikke hørt noen argumentere for at de 10 bud ikke er en del av den gamle pakt! Selv om de beviselig ble gitt før den gamle pakt ble innstiftet. Hvis man forstår paktsinngåelser så forstår man at de ti bud er en sentral del av den gamle pakt – og at de selvfølgelig ble undervist før pakten ble innstiftet.

Det samme prinsippet gjelder for den nye pakt. Jesus visste at det skulle opprettes en ny pakt når Han døde. Derfor brukte Han 3 år på å undervise om den pakten, slik at når den ble innstiftet, så kunne disiplene vite hva den innebar. Jesu undervisning i Matteus kap 4-26 er en direkte parallell til undervisningen om den gamle pakt i 2Mos kap 19-23. Deretter fulgte innstiftelsesordene for den nye pakt i Matt 26,26-28 og pakten ble gyldig ved Hans død. Ordene i Matt 26,28 er en gjenspeiling av innstiftelsesordene for den gamle pakt i 2Mos 24,8

Derfor kan vi kristne rolig regne med at evangeliene gjelder for oss :-)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det tar ikke lang tid å lese "Fullstendig frihet" av Åge Åleskjær.
Og du ville hatt et bedre utgangspunkt for å mene noe om hva som undervises. Og hvordan rettlede de som sporer helt av.

Eskil sa...

Det kan godt hende jeg burde lese boka til Åleskjær. I det minste mottar jeg menighetsbladet til OKS, så litt har jeg jo fulgt med. Men for meg er slett ikke Åleskjærs bok viktig. Jeg ønsker på ingen måte å føre noen kamp mot ham. Vi har aldri gått i de samme miljøer og kjenner derfor ikke hverandre. Jeg har altså ikke noe ”behov” for å argumentere mot hans bok.

Imidlertid får jeg som sagt henvendelser fra folk rundt i landet når det gjelder konkrete spørsmålsstillinger. For eksempel om hvorvidt evangeliene gjelder for oss som er kristne. Slike spørsmål besvarer jeg gjerne etter beste evne. Men altså ikke fordi jeg ønsker å ”motbevise” det andre underviser. Jeg gjør det for å bistå folk som ber om min rettledning i konkrete spørsmål.

En annen ting er at denne undervisningen fra OKS ikke representerer noe nytt så langt jeg kan forstå. Temaene rundt pakter og tidshusholdninger har jo pågått kontinuerlig så lenge jeg har vært kristen – og sikkert i meget lang tid før det. Dessverre er det en del kristne som uten videre sluker at ”dette er noe radikalt nytt” uten å sjekke historien. Siden jeg har hørt om dette ganske mye de siste 30 årene, så har jeg ikke like stort behov for å lese enda en utredning som hevder det samme synet.

RUDIE sa...

Veldig bra skrevet!
Jeg hørt dette om Åge's bok:

"Om dette forvirrer deg så les Åges bøker, Fullstendig frihet og Nå taler han fra himmelen. Da vil du forså hvorfor vi ikke skal tro på ethvert lærdoms vær…." http://bymarka.blogspot.com/2007/11/synes-synd-p-ge-leskjr.html

Men man trenger ikke å lese en bok for å forstå at noe er helt feil, som en lære som sier vi ikke skal følge Jesus sine ord.