tirsdag 25. desember 2007

Meningsfull nattverd

En av de tingene vi med fordel kan gjenvinne i mer postmoderne sammenhenger er nattverden. Nye menigheter bør ha nattverd langt oftere enn det som er vanlig. I menigheten min har vi sett folk som for første gang bekjenner sin tro på Gud gjennom å delta i nattverden.

Vi trenger ingen ”ordinerte” prester for å ha nattverd – for vi er alle prester. Vi trenger heller ikke ha en spesiell bygning eller en spesiell ukedag for å ha nattverd. De første kristne hadde stor variasjon: I Jerusalem hadde man nattverd daglig i hjemmene, mens korinterne hadde nattverd ukentlig når hele menigheten kom sammen.

Men en ting som alltid bør kjennetegne nattverden er fellesskap. Det burde ikke være slik at hver enkelt bare er opptatt med sin egen lille brødbit eller oblat - og bare tenker på sitt eget private forhold til Gud. Nattverden er et måltid som markerer at vi hører sammen som Guds folk. Korinterne ble jo kritisert for at de holdt hvert sitt måltid (1Kor 11,21). Selv om de var på samme sted, så tenkte hver på seg og sitt når de hadde nattverd. Det likte ikke Paulus! Men jeg har dessverre også vært med på mange nattverder hvor fokuset bare er mellom den enkelte og Gud. La oss gjenvinne fellesskapet som nattverden skal uttrykke!

Måltider kan være varierte. Julemiddagen er som oftest med andre rammer enn en vanlig middag i en arbeidsuke, og når vi går på restaurant med gode venner så er rammene igjen helt annerledes. Nattverden er også et måltid. Da må vi forvente at rammene varierer fra gang til gang. Dessverre har de fleste menigheter ”sin” måte å ha nattverd på – og den gjennomfører de hver eneste gang. Hvordan kan vi gjøre noe så flott som et kjærlighetsmåltid (Judas 12) til et ensformig ritual?

Nattverden er til minne om Jesus. Men i våre protestantiske menigheter så er det bare én ting vi minnes hver eneste gang vi har nattverd: Det er at Jesus døde for oss. Det er selvfølgelig viktig å minnes dette. Men det er jo langt mer enn dette vi kan minne hverandre på når det gjelder Jesus. Faktisk var de første kristne mest opptatt av å bruke nattverden til å minne hverandre på at Jesus skulle komme tilbake for å opprette sitt rike på jorden. Fokuset deres var altså på framtiden – og ikke på fortiden slik vi gjerne har. Hver gang vi har nattverd skal vi gjøre det til minne om Jesus. Men det betyr ikke at vi hver gang må minnes akkurat det samme, for Jesus har jo gjort så mye for oss!

For nye kristne er det glimrende å være med på nattverd. Med litt planlegging kan man i løpet av noen nattverdsmøter forkynne alle de tre viktigste aspektene som vi skal minnes når det gjelder Jesus:

1) Hans blod ble utøst for våre synder (vinen)
2) Han er i dag til stede i sin kropp (brødet). Hans kropp er vi som er døpt med én Ånd til å være Hans menighet. Han er midt i blant oss!
3) Han skal en dag komme igjen for opprette et fullkomment rike (han skal ikke drikke vin før han drikker den ny sammen med sine disipler i Guds rike)

Når vi har nattverd bør vi forklare at den handler om hva Jesus har gjort, hva Han gjør i dag, og hva Han skal gjøre i framtiden! Vi feirer Ham som er og som var og som kommer! (Åp 4,8) Til det trenger vi sannelig mer enn ett enkelt nattverdsmøte en sjelden gang!

5 kommentarer:

HildeMerete sa...

Det synes jeg faktisk var veldig fornuftige tanker...:)

Eskil sa...

faktisk fornufitg? hmm... du høres nesten overraska ut :-)

den Gud elsker sa...

Bra innlegg!
Vil bare minne om at Brødet også er et bilde på at Jesu kropp ble brutt for oss, ved at han tok våre sykommer og plager på seg.
Mange menigheter opplever at mennesker blir helbredet under nattverden, fordi vi ved å spise brødet, billedliggjør av vi spiser Jesu legende kraft, som sprer seg fra magen til blodbanene og ut i hele vår kropp. Skikkelig helsekost!

Kathrine Finnøy sa...

Så nattverd er et rituale altså? Jeg har forstått det slik at når man gjennomgår et rital, gjennomgår man tre faser og går fra en tilstand til en ny. Altså at man får en ny status i samfunnet. Hvilken status går man fra og til i en nattverd? Fra synd til renselse?

Eskil sa...

Jeg er ikke ekspert på religonssosiologi, så jeg kan vel ikke gi den vitenskapelige definisjonen av «ritual». Men min bruk av ordet er mer generell enn det du beskriver. Jeg tenker på ritualer som et sett av handlinger som helt eller delvis har symbolsk verdi. Dermed inkluderer jeg den type handlinger du nevner som gjør at en person går fra en status i samfunnet til en annen (navngivning/dåp, konfirmasjon/overgang til voksen, inngåelse av ekteskap, begravelse). Jeg kaller den gruppen av ritualer for «overgangsriter».

Men handlinger med mindre vidtgående konsekvenser kan også ha form av rituale. For eksempel har 17.mai-tog en slik funksjon: Det er jo ikke selve det å gå tur som er poenget, men hva det representerer – nemlig feiring av den norske grunnloven. 17.maitog fører oss ikke fra en stilling i livet til en annen, siden det gjentas hvert år. Likevel kan slike «symbolske handlinger» ha sin verdi. De kan f.eks. minne oss om at vi lever i et demokrati og dermed gjøre oss mer takknemlige. Nattverden faller mer i samme klasse som 17.maitog. Vi går ikke fra en posisjon i livet til en annen hver gang vi deltar i nattverd. Men den minner oss om Guds godhet og nåde. Det trenger vi å bli minnet på med gjentatte mellomrom. Derfor tror jeg det er bra å delta regelmesig i nattverd.