Moses kom med Loven, mens Jesus kom med nåden og sannheten (Joh 1,17). Jesus kom ikke bare med nåden, men også med sannheten. Nåden ordner opp i synden som har skilt deg fra samfunnet med Gud: Nåden gjør med andre ord at du blir frelst. Sannheten hjelper deg til å legge av deg gamle uvaner og synd: Sannheten setter deg altså fri (Joh 8,32). Gud ønsker at du skal være både frelst og fri. Noen kristne er dessverre fortsatt bundet: Selv om de er frelst, så er de ikke særlig fri. Derfor trenger du alt det Jesus kom med – både nåde og sannhet.
Sannheten er ikke bare en mental sak: Det er ikke slik at hvis du har de riktige meningene, så kjenner du sannheten. Dette er en akademisk måte å tenke på, men slett ingen bibelsk tankegang. Bibelens påstand er at sannheten kjenner du kun hvis du lever den ut i praksis! Derfor snakker NT om å vandre i sannheten. Vandring handler om livsstil, ikke om en mental tilstand.
Sannheten gjør av og til vondt: Selvfølgelig stikker det i hjertet hvis du oppdager at du har levd på tvers av Guds vilje på et område i livet ditt. Dessverre finnes det kristne som blander sammen dette ”stikket i hjertet” med ”fordømmelse.” De tror at alt som får dem til å føle seg litt dårlige her og nå er av det onde. På den måten vaksinerer de seg selv fra Den Hellige Ånds oppdragelse.
Noen ganger oppdager vi til og med at vi er på feil kurs gjennom at noen søsken sier det til oss. NT sier at vi skal rettlede hverandre, og noen ganger til og med rive folk ut av ilden! (Judas 23) Jeg er slett ikke tilhenger av at vi skal løpe rundt å ”fortelle hverandre sannheten”. Samtidig må vi huske på at sannheten er et av våre våpen i den åndelige krigen (Ef 6,14). Ved å distansere oss fra situasjoner hvor vi kan oppleve ”stikk i hjertet” så løper vi altså en risiko for å miste ett av våre viktigste åndelige våpen.
Det som er så fantastisk med Jesus er at Han er full av både nåde og sannhet. Han har ikke bare litt nåde og litt sannhet – han har fullt opp av begge deler. Jeg drømmer om menigheter som modellerer dette på jorda i dag: Full av nåde og sannhet!
Sannheten er ikke bare en mental sak: Det er ikke slik at hvis du har de riktige meningene, så kjenner du sannheten. Dette er en akademisk måte å tenke på, men slett ingen bibelsk tankegang. Bibelens påstand er at sannheten kjenner du kun hvis du lever den ut i praksis! Derfor snakker NT om å vandre i sannheten. Vandring handler om livsstil, ikke om en mental tilstand.
Sannheten gjør av og til vondt: Selvfølgelig stikker det i hjertet hvis du oppdager at du har levd på tvers av Guds vilje på et område i livet ditt. Dessverre finnes det kristne som blander sammen dette ”stikket i hjertet” med ”fordømmelse.” De tror at alt som får dem til å føle seg litt dårlige her og nå er av det onde. På den måten vaksinerer de seg selv fra Den Hellige Ånds oppdragelse.
Noen ganger oppdager vi til og med at vi er på feil kurs gjennom at noen søsken sier det til oss. NT sier at vi skal rettlede hverandre, og noen ganger til og med rive folk ut av ilden! (Judas 23) Jeg er slett ikke tilhenger av at vi skal løpe rundt å ”fortelle hverandre sannheten”. Samtidig må vi huske på at sannheten er et av våre våpen i den åndelige krigen (Ef 6,14). Ved å distansere oss fra situasjoner hvor vi kan oppleve ”stikk i hjertet” så løper vi altså en risiko for å miste ett av våre viktigste åndelige våpen.
Det som er så fantastisk med Jesus er at Han er full av både nåde og sannhet. Han har ikke bare litt nåde og litt sannhet – han har fullt opp av begge deler. Jeg drømmer om menigheter som modellerer dette på jorda i dag: Full av nåde og sannhet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar