I sin iver etter å være ”fri” så er det dessverre en del kristne som kaster ut barnet med badevannet. Alt som smaker av retningslinjer og allmenngyldige prinsipper blir kalt ”loviskhet” og er dermed skummelt i noen sine øyne.
Noen vers i Galaterbrevet er mye sitert i denne forbindelse: ”Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.” (Gal 3,23-25)
Her omtales loven som ”vokter” og at vi er ”innestengt” og ”holdes i varetekt”. Ved overflatisk lesing høres ikke dette akkurat ut som frihet. Men det lønner seg å se litt nærmere på sammenhengen før man trekker konklusjoner:
Ordet som er oversatt med ”å holde i varetekt” brukes andre steder i NT om Guds fred som skal bevare våre hjerter og tanker i Kristus (Fil 4,7) og om Guds kraft som skal bevare vår tro (1Pet 1,4). Siden Guds fred og Guds kraft er positive ting, så kan vi regne med at Guds lov også er det. Dette er altså ikke en varetekt som gjør oss ufri, men en som skal bevare oss fra det som er ondt. Man kunne kanskje parafere (dvs. omskrive med egne ord) dette til at loven er en ”speider” som ”holder utkikk” slik at ikke fienden skal komme overrumplende på oss.
Ordet som er oversatt med ”vokter” er ”paidagogos”. Derfra har vi ordet ”pedagog”. Paulus bruker i de etterfølgende versene dette som et bilde alle kjenner fra sin egen oppvekst. Så lenge vi er umyndige går vi på skolen og må underordne oss lærerne våre. Når vi blir myndige, så har vi ikke lenger skolelærere som bestemmer over oss. Nå må vi stå på egne bein. Men det betyr ikke at det var dumt at vi har hatt lærere i oppveksten. Tvert i mot var det bra for oss – og vi burde fortsatt ha respekt for våre tidligere lærere.
Paulus hadde ingen ting i mot pedagoger! Det Paulus derimot tar et sterkt oppgjør med er det han kaller ”grunnkreftene i verden”. Dette er de kreftene som holder mennesker nede i synd og avgudsdyrkelse. Slike krefter kaller Paulus for slavedrivere.
Både pedagoger og slavedrivere kan nok til tider oppleves som slitsomme. Men det er ingen tvil om hva som er å foretrekke: Gode pedagoger gjør oss godt. Det finnes ingen bedre pedagog enn Guds lover. Slavedrivere derimot ødelegger oss på alle måter og fører ingen ting bra med seg. Grunnkreftene og avgudene er slike slavedrivere: Det er disse som Paulus virkelig kjemper mot og som vi må komme oss fri fra!
Noen vers i Galaterbrevet er mye sitert i denne forbindelse: ”Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.” (Gal 3,23-25)
Her omtales loven som ”vokter” og at vi er ”innestengt” og ”holdes i varetekt”. Ved overflatisk lesing høres ikke dette akkurat ut som frihet. Men det lønner seg å se litt nærmere på sammenhengen før man trekker konklusjoner:
Ordet som er oversatt med ”å holde i varetekt” brukes andre steder i NT om Guds fred som skal bevare våre hjerter og tanker i Kristus (Fil 4,7) og om Guds kraft som skal bevare vår tro (1Pet 1,4). Siden Guds fred og Guds kraft er positive ting, så kan vi regne med at Guds lov også er det. Dette er altså ikke en varetekt som gjør oss ufri, men en som skal bevare oss fra det som er ondt. Man kunne kanskje parafere (dvs. omskrive med egne ord) dette til at loven er en ”speider” som ”holder utkikk” slik at ikke fienden skal komme overrumplende på oss.
Ordet som er oversatt med ”vokter” er ”paidagogos”. Derfra har vi ordet ”pedagog”. Paulus bruker i de etterfølgende versene dette som et bilde alle kjenner fra sin egen oppvekst. Så lenge vi er umyndige går vi på skolen og må underordne oss lærerne våre. Når vi blir myndige, så har vi ikke lenger skolelærere som bestemmer over oss. Nå må vi stå på egne bein. Men det betyr ikke at det var dumt at vi har hatt lærere i oppveksten. Tvert i mot var det bra for oss – og vi burde fortsatt ha respekt for våre tidligere lærere.
Paulus hadde ingen ting i mot pedagoger! Det Paulus derimot tar et sterkt oppgjør med er det han kaller ”grunnkreftene i verden”. Dette er de kreftene som holder mennesker nede i synd og avgudsdyrkelse. Slike krefter kaller Paulus for slavedrivere.
Både pedagoger og slavedrivere kan nok til tider oppleves som slitsomme. Men det er ingen tvil om hva som er å foretrekke: Gode pedagoger gjør oss godt. Det finnes ingen bedre pedagog enn Guds lover. Slavedrivere derimot ødelegger oss på alle måter og fører ingen ting bra med seg. Grunnkreftene og avgudene er slike slavedrivere: Det er disse som Paulus virkelig kjemper mot og som vi må komme oss fri fra!
1 kommentar:
Den var dyp....:)
Legg inn en kommentar