Jeg har akkurat begynt å lese Red Moon Rising av Pete Greig. Pete er han som på mange måter startet bønnevekkelsen blant ungdom som ”koordineres” via www.24-7prayer.com. Om du ikke kjenner den bevegelsen, så ta en titt på siden deres! Jeg har hatt gleden av å oppleve noen slike bønnerom rundt i Europa, og det er virkelig en inspirasjon!
Imidlertid er det som griper meg mest hans hjerte for ungdom som lider i Europas storbyer. Ungdom som har gått seg bort i smerte og mangel på identitet. Pete jobbet i en meget framgangsrik menighet i Sør-England. Folk ble frelst, menigheten vokste, de plantet nye forsamlinger, og ting gikk bra på alle måter. Han hadde massevis av invitasjoner til å preke og regnet med at han kunne jobbe videre som pastor og predikant resten av livet, og ha det flott.
På det tidspunktet skrev han i dagboka si: ”Det er ingen risiko igjen, og jeg er redd for å slå meg til ro med dette. Problemet er at alt går så bra! Jeg står i fare for å gå glipp av livet mitt – en dag av gangen.” Deretter beskriver han hvordan han begynte å be om mot til å følge Guds kall uansett hva folk rundt ham måtte mene om saken. Det betyr ikke at Pete mener vi skal kjøre vårt eget løp, for han står fortsatt i et forpliktende forhold til søsken rundt seg. Men vi må noen ganger tørre å ta noen drastiske veivalg her i livet.
Er det noe jeg er redd for, så er det å sløse bort livet mitt – en dag om gangen. Jeg ønsker å gjøre det Gud har lagt ned i hjertet mitt. Heldigvis har jeg en familie og en menighet som støtter meg i den tanken. Likevel er det jo risikofylt å leve slik. Risiko betyr at vi kommer til å gjøre noen feil. Men jeg vil heller utsette meg for å gjøre noen feil, enn å leve et liv som er 100 % forutsigbart. Jeg har derfor en lapp ved skrivepulten min som sier:
”Risiko, risiko, risiko! Fri meg fra det forutsigbare!”
Imidlertid er det som griper meg mest hans hjerte for ungdom som lider i Europas storbyer. Ungdom som har gått seg bort i smerte og mangel på identitet. Pete jobbet i en meget framgangsrik menighet i Sør-England. Folk ble frelst, menigheten vokste, de plantet nye forsamlinger, og ting gikk bra på alle måter. Han hadde massevis av invitasjoner til å preke og regnet med at han kunne jobbe videre som pastor og predikant resten av livet, og ha det flott.
På det tidspunktet skrev han i dagboka si: ”Det er ingen risiko igjen, og jeg er redd for å slå meg til ro med dette. Problemet er at alt går så bra! Jeg står i fare for å gå glipp av livet mitt – en dag av gangen.” Deretter beskriver han hvordan han begynte å be om mot til å følge Guds kall uansett hva folk rundt ham måtte mene om saken. Det betyr ikke at Pete mener vi skal kjøre vårt eget løp, for han står fortsatt i et forpliktende forhold til søsken rundt seg. Men vi må noen ganger tørre å ta noen drastiske veivalg her i livet.
Er det noe jeg er redd for, så er det å sløse bort livet mitt – en dag om gangen. Jeg ønsker å gjøre det Gud har lagt ned i hjertet mitt. Heldigvis har jeg en familie og en menighet som støtter meg i den tanken. Likevel er det jo risikofylt å leve slik. Risiko betyr at vi kommer til å gjøre noen feil. Men jeg vil heller utsette meg for å gjøre noen feil, enn å leve et liv som er 100 % forutsigbart. Jeg har derfor en lapp ved skrivepulten min som sier:
”Risiko, risiko, risiko! Fri meg fra det forutsigbare!”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar