Et bibelvers som jeg ofte har hørt misbrukt er Johannes åpenbaring 3,15-16: ”Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.” Mange bruker disse versene som om Jesus her snakker om hver enkelt sitt hjerteforhold til Ham. Tanken er at Gud ønsker at du skal være varm. For hvis du er lunken, så vil Jesus ikke ha deg med på laget, liksom…
Dette må jo være feil! Gud vil selvfølgelig at vi skal ha en hengivenhet til Ham. Men det er tross alt bedre å ha et lunkent, men positivt forhold til Jesus, enn at man er helt iskald i forhold til Ham. Dette bibelverset brukes gjerne på denne måten av mennesker som føler de er skikkelig ”på hugget” i forhold til Gud. Så sitter vi andre der og får dårlig samvittighet fordi vi er så ”lunkne”. Dermed mister vi all den frimodighet vi måtte ha hatt før vi hørte prekenen…
Jeg tror dette bibelverset handler om noe helt annet: Nemlig at kaldt vann kan brukes til noe og varmt vann til noe, men lunkent vann har vi sjelden bruk for. Kaldt vann er deilig når du er tørst og varmt vann er deilig når du er frossen. Når man kommer sliten hjem en regnfull høstkveld, så er det fantastisk å kunne ta et varmt bad. Man kjenner livet vender tilbake til kroppen. Når man står opp igjen fra badekaret nesten helt ”kokt,” så smaker det virkelig med en iskald Farris! Det ville ikke blitt helt det samme å hoppe opp i et badekar med lunkent vann, for deretter å drikke Farris som holder 30 grader. Nei, jeg vil heller ha det ene skikkelig varmt og det andre skikkelig kaldt – ikke noe lunkent her.
Johannes skriver da også til en menighet – ikke til enkeltindivider (se vers 14). Mange menigheter jeg har vært i er nettopp lunkne. Ikke slik at ingen er virkelig glad i Gud der. Du kan møte mase flotte kristne der! Men menigheten er liksom ikke til nytte for noen ting. Ikke er de flinke til å nå kirkefremmede med evangeliet - og ikke er de særlig flinke til å gjøre de som allerede er der til radikale disipler. Man holder vel egentlig bare menigheten i gang…
Heldigvis slipper vi å velge mellom om vi vil være kalde eller varme. En menighet kan både være forfriskende for de som er der, og den kan være et sted hvor mennesker som har vært ute i regn og blåst kan oppleve varme og nytt liv. Men da må vi ta Jesu ord om ikke å være lunkne – rett forstått - på alvor.
Dette må jo være feil! Gud vil selvfølgelig at vi skal ha en hengivenhet til Ham. Men det er tross alt bedre å ha et lunkent, men positivt forhold til Jesus, enn at man er helt iskald i forhold til Ham. Dette bibelverset brukes gjerne på denne måten av mennesker som føler de er skikkelig ”på hugget” i forhold til Gud. Så sitter vi andre der og får dårlig samvittighet fordi vi er så ”lunkne”. Dermed mister vi all den frimodighet vi måtte ha hatt før vi hørte prekenen…
Jeg tror dette bibelverset handler om noe helt annet: Nemlig at kaldt vann kan brukes til noe og varmt vann til noe, men lunkent vann har vi sjelden bruk for. Kaldt vann er deilig når du er tørst og varmt vann er deilig når du er frossen. Når man kommer sliten hjem en regnfull høstkveld, så er det fantastisk å kunne ta et varmt bad. Man kjenner livet vender tilbake til kroppen. Når man står opp igjen fra badekaret nesten helt ”kokt,” så smaker det virkelig med en iskald Farris! Det ville ikke blitt helt det samme å hoppe opp i et badekar med lunkent vann, for deretter å drikke Farris som holder 30 grader. Nei, jeg vil heller ha det ene skikkelig varmt og det andre skikkelig kaldt – ikke noe lunkent her.
Johannes skriver da også til en menighet – ikke til enkeltindivider (se vers 14). Mange menigheter jeg har vært i er nettopp lunkne. Ikke slik at ingen er virkelig glad i Gud der. Du kan møte mase flotte kristne der! Men menigheten er liksom ikke til nytte for noen ting. Ikke er de flinke til å nå kirkefremmede med evangeliet - og ikke er de særlig flinke til å gjøre de som allerede er der til radikale disipler. Man holder vel egentlig bare menigheten i gang…
Heldigvis slipper vi å velge mellom om vi vil være kalde eller varme. En menighet kan både være forfriskende for de som er der, og den kan være et sted hvor mennesker som har vært ute i regn og blåst kan oppleve varme og nytt liv. Men da må vi ta Jesu ord om ikke å være lunkne – rett forstått - på alvor.
1 kommentar:
Det har faktisk jeg følt litt på, så det var godt å høre..:)
Legg inn en kommentar