tirsdag 22. desember 2009

Baktalelse

En ting som ødelegger både menigheter og vennskap er baktalelse. Bibelen bruker særdeles kraftige ord om baktalelse: Det settes faktisk likhetstegn mellom baktalelse og det å stå noen etter livet (3Mos 19,16 + Esek 22,9). Jakob sier at den som baktaler en bror setter seg ikke bare til doms over sin bror, men gjør seg også til dommer over Guds lov (Jak 4,11-12).

Noen misforstår imidlertid konseptet om «baktalelse» og tenker at dette bare gjelder ting man sier om andre som er usant. Men slik er det ikke! Baktalelse kan selvfølgelig være å gjenfortelle ting som er usanne, men kan like gjerne gjelde det å gjenfortelle ting som er sanne.

Det greske ordet som oversettes med baktalelse i NT er «katalalos» som direkte betyr «å snakke noen ned» eller «å snakke mot noen». Fokuset er altså ikke på sannhetsgehalten, men hva det skaper hos den man snakker om. Hvis man snakker sin bror eller søster ned i søla, så er det sannsynlig at man baktaler. Derfor sier Bibelen at baktalelse skiller venn fra venn.

På hebraisk brukes det flere ord som oversettes med baktalelse. Ett av disse ordene kommer fra ordet for «handelsreise». En baktaler er altså en som reiser rundt med historier om andre mennesker, og tilbyr dem til alle som vil ha. Dette er også kjent som sladder! Et bibelsk eksempel på en som slik reiser rundt med historier om andre, er Kam: Han oppdaget faren sin full og naken i teltet. I stedet for å hjelpe faren sin, så gikk han ut og fortalte det til sine søsken. Det var jo en god historie – og den var til og med sann. Men resultatet var ikke oppløftende for baktaleren i det tilfellet (1Mos 9,18-27).

Baktalelse er til krangling, som brensel er til ild (Osp 26,20). Så lenge baktalelsen florerer blomstrer kranglingen. Men når baktaleren blir borte, så dør kranglingen snart ut. Det er derfor ikke uten grunn at Jesus har særdeles kraftige ord til den som ser flisen i sin brors øye, men ikke er klar over bjelken i sitt eget.

Ingen kommentarer: