Jakob skriver noe snodig: «Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. For han som sa: "Du skal ikke bryte ekteskapet", han sa også: "Du skal ikke slå i hjel". Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter» (Jakob 2,8-11).
Jeg har ofte fundert på hvorfor Jakob måtte skrive dette. Pleide folk i menigheten hans å slå i hjel folk?? Han sier jo at det er ikke nok å holde seg unna ekteskapsbrudd hvis man driver og slår i hjel folk… Det virker rimelig opplagt, spør du meg!
Men jeg tror Jakob bruker dette som en illustrasjon til det han sier i de foregående versene. Der siterer han «den kongelige loven» dvs. selve essensen av Loven, slik Jesus oppsummerer den i Matteus 22,37-40: «Du skal elske Herren din Gud … og din neste som deg selv». Jakob siterer bare den siste halvparten av dette dobbelte kjærlighetsbudet. For leserne hans var det opplagt at de skulle elske Herren. Men Jakob sier at hvis noen bryter den andre delen av budet – det om å elske sin neste som seg selv – så har de også brutt den første delen av budet – det med å elske Herren din Gud. Du kan altså ikke virkelig elske Herren, hvis du ikke elsker din neste. Dette med ekteskapsbrudd og drap er en lettfattelig illustrasjon på hvordan budene henger sammen, mens poenget er at det dobbelte kjærlighetsbudet henger sammen.
Jakob understreker også at det å elske sin neste, det viser seg i praktisk handling. En «kjærlighet» som bare finnes i følelsene eller tankene våre, er ingen ekte kjærlighet. Det er hva vi faktisk gjør mot våre medmennesker som viser om vi har kjærlighet eller ikke. Her hjelper ikke gode tanker og forsetter. Jakob sier at sann kjærlighet viser seg gjennom at vi ikke ser ned på andre mennesker (2,1-7), at vi ikke baktaler folk (4,11-12), at vi ikke drives av misunnelse og selvhevdelse (3,14-16), osv. Hvis vi ikke lever opp til dette i praksis, så elsker vi ikke våre medmennesker – uansett hva vi «føler» og tenker - og hvis vi ikke elsker våre medmennesker, så elsker vi heller ikke Gud.
Jeg har ofte fundert på hvorfor Jakob måtte skrive dette. Pleide folk i menigheten hans å slå i hjel folk?? Han sier jo at det er ikke nok å holde seg unna ekteskapsbrudd hvis man driver og slår i hjel folk… Det virker rimelig opplagt, spør du meg!
Men jeg tror Jakob bruker dette som en illustrasjon til det han sier i de foregående versene. Der siterer han «den kongelige loven» dvs. selve essensen av Loven, slik Jesus oppsummerer den i Matteus 22,37-40: «Du skal elske Herren din Gud … og din neste som deg selv». Jakob siterer bare den siste halvparten av dette dobbelte kjærlighetsbudet. For leserne hans var det opplagt at de skulle elske Herren. Men Jakob sier at hvis noen bryter den andre delen av budet – det om å elske sin neste som seg selv – så har de også brutt den første delen av budet – det med å elske Herren din Gud. Du kan altså ikke virkelig elske Herren, hvis du ikke elsker din neste. Dette med ekteskapsbrudd og drap er en lettfattelig illustrasjon på hvordan budene henger sammen, mens poenget er at det dobbelte kjærlighetsbudet henger sammen.
Jakob understreker også at det å elske sin neste, det viser seg i praktisk handling. En «kjærlighet» som bare finnes i følelsene eller tankene våre, er ingen ekte kjærlighet. Det er hva vi faktisk gjør mot våre medmennesker som viser om vi har kjærlighet eller ikke. Her hjelper ikke gode tanker og forsetter. Jakob sier at sann kjærlighet viser seg gjennom at vi ikke ser ned på andre mennesker (2,1-7), at vi ikke baktaler folk (4,11-12), at vi ikke drives av misunnelse og selvhevdelse (3,14-16), osv. Hvis vi ikke lever opp til dette i praksis, så elsker vi ikke våre medmennesker – uansett hva vi «føler» og tenker - og hvis vi ikke elsker våre medmennesker, så elsker vi heller ikke Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar