Da Paulus kom til Korint første gang, møtte han motstand fra jødene. Faktisk hånte de ham for det budskapet han forkynte (Apg 18,6). Likevel ble to synagogeforstandere der i byen kristne: Krispus (Apg 18,8) og Sostenes (Apg 18,17 +1Kor 1,1). Til tross for at de fleste i den jødiske menigheten var svært negative og hånlige, så valgte de to å ta imot Paulus sitt budskap og la seg døpe.
Når vi leser brevene som Paulus seinere sendte til menigheten i Korint, så får vi inntrykk av en menighet i ganske stort kaos: Det var splittelse, umoral og vranglære over en lav sko. Da er det interessant å sette seg inn i situasjonen til de to tidligere synagogeforstanderne. Når den kristne menigheten i byen ble som den ble, er jeg rimelig sikker på at Krispus og Sostenes fikk høre noen syrlige kommentarer av typen: «Der kan dere se hvor bra resultat det ble med forkynnelsen til han der Paulus fyren».
Ytre sett hadde kritikerne gode argumenter. Da Paulus skrev første korinterbrev, så lå nok livsstilen til medlemmene i synagogen på et betydelig høyere etisk nivå enn det gjorde i den kristne menigheten. Likevel hadde Krispus og Sostenes et poeng. De hadde grepet en visjon av at evangeliet gjaldt alle mennesker. Til tross for alle sine feil og mangler, så nådde i hvert fall den kristne menigheten i Korint ut med budskapet om Guds frelse. Selv om menigheten i Korint på ingen måte var perfekt, så var den i hvert fall i vekst. Men personer som investerte seg selv i denne veksten - slik som Krispus og Sostenes - måtte nok tåle mye kritikk fra sin omgangskrets.
Fortsatt er dette en vanlig reaksjon: Jeg tror det var Rick Warren som sa at enhver voksende menighet vil møte kritikk. I dag kommer ikke kritikken fra synagogene, men fra andre kristne. Ofte blir voksende menigheter kritisert fordi de er «grunne». Husk at det samme kunne sies om menigheten i Korint! Så hvis noen er i en situasjon hvor de blir kritisert av andre kristne fordi de er grunne, men samtidig når ut med evangeliet, vil jeg si: Stå på! Dere er ikke de første som har blitt kritisert. Husk på Krispus og Sostenes! Det er bedre å ha både kritikk og vekst, enn verken kritikk eller vekst.
Når vi leser brevene som Paulus seinere sendte til menigheten i Korint, så får vi inntrykk av en menighet i ganske stort kaos: Det var splittelse, umoral og vranglære over en lav sko. Da er det interessant å sette seg inn i situasjonen til de to tidligere synagogeforstanderne. Når den kristne menigheten i byen ble som den ble, er jeg rimelig sikker på at Krispus og Sostenes fikk høre noen syrlige kommentarer av typen: «Der kan dere se hvor bra resultat det ble med forkynnelsen til han der Paulus fyren».
Ytre sett hadde kritikerne gode argumenter. Da Paulus skrev første korinterbrev, så lå nok livsstilen til medlemmene i synagogen på et betydelig høyere etisk nivå enn det gjorde i den kristne menigheten. Likevel hadde Krispus og Sostenes et poeng. De hadde grepet en visjon av at evangeliet gjaldt alle mennesker. Til tross for alle sine feil og mangler, så nådde i hvert fall den kristne menigheten i Korint ut med budskapet om Guds frelse. Selv om menigheten i Korint på ingen måte var perfekt, så var den i hvert fall i vekst. Men personer som investerte seg selv i denne veksten - slik som Krispus og Sostenes - måtte nok tåle mye kritikk fra sin omgangskrets.
Fortsatt er dette en vanlig reaksjon: Jeg tror det var Rick Warren som sa at enhver voksende menighet vil møte kritikk. I dag kommer ikke kritikken fra synagogene, men fra andre kristne. Ofte blir voksende menigheter kritisert fordi de er «grunne». Husk at det samme kunne sies om menigheten i Korint! Så hvis noen er i en situasjon hvor de blir kritisert av andre kristne fordi de er grunne, men samtidig når ut med evangeliet, vil jeg si: Stå på! Dere er ikke de første som har blitt kritisert. Husk på Krispus og Sostenes! Det er bedre å ha både kritikk og vekst, enn verken kritikk eller vekst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar