Paulus holdt ofte seg selv fram som eksempel til etterfølgelse (Fil 3,7 +1Kor 11,1 +2Tess 3,7). Dette er ikke akkurat noe som er typisk norsk å gjøre. Men det virker som dette var langt mer akseptert i hans kulturelle sammenheng.
Et typisk eksempel på å bruke seg selv som forbilde finnes i 1Kor 6,1-3: Der sier Paulus at «når noen håner oss, så svarer vi med vennlighet» (1Kor 6,13). De kristne i Korint hadde førstehåndserfaring fra hvordan Paulus reagerte når han ble hånet. For i følge Apostelgjerningene var det nettopp det som skjedde første gang han kom til byen: «jødene der sa imot og hånet ham» (Apg 18,6). Å nevne nettopp dette i brevet til dem var derfor relevant.
Det som forbløffer en norsk leser i dag er hvordan Paulus viste vennlighet når han ble hånet. Lukas beskriver Paulus sin vennlighet slik: «Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres egne hoder…». Det slo meg at hvis det var slik han viste vennlighet, så ville jeg ikke like å treffe ham hvis han var uvennlig...
Men antakelig skjedde det noe mellom første og andre setning i Apg 18,6 – hvor Paulus viste nettopp den vennligheten han snakker om i 1Kor. Det er ofte slik i Bibelens fortellinger at de er et sammendrag. Det skjer altså ting mellom setningene, som man bare kan få med seg ved å sjekke andre steder i Bibelen som omtaler sammen situasjon. For slik som teksten står nå, så er det ikke akkurat vennlighet som slår meg som beskrivelse på Paulus sin reaksjon!
Et typisk eksempel på å bruke seg selv som forbilde finnes i 1Kor 6,1-3: Der sier Paulus at «når noen håner oss, så svarer vi med vennlighet» (1Kor 6,13). De kristne i Korint hadde førstehåndserfaring fra hvordan Paulus reagerte når han ble hånet. For i følge Apostelgjerningene var det nettopp det som skjedde første gang han kom til byen: «jødene der sa imot og hånet ham» (Apg 18,6). Å nevne nettopp dette i brevet til dem var derfor relevant.
Det som forbløffer en norsk leser i dag er hvordan Paulus viste vennlighet når han ble hånet. Lukas beskriver Paulus sin vennlighet slik: «Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Deres blod skal komme over deres egne hoder…». Det slo meg at hvis det var slik han viste vennlighet, så ville jeg ikke like å treffe ham hvis han var uvennlig...
Men antakelig skjedde det noe mellom første og andre setning i Apg 18,6 – hvor Paulus viste nettopp den vennligheten han snakker om i 1Kor. Det er ofte slik i Bibelens fortellinger at de er et sammendrag. Det skjer altså ting mellom setningene, som man bare kan få med seg ved å sjekke andre steder i Bibelen som omtaler sammen situasjon. For slik som teksten står nå, så er det ikke akkurat vennlighet som slår meg som beskrivelse på Paulus sin reaksjon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar