Noen mennesker prøver å overbevise meg om at det store skillet mellom Loven og evangeliet startet med Paulus sin omvendelse og undervisning. Men dette kan jo ikke stemme! Konflikten mellom ”lov” og ”nåde” startet ikke med Paulus eller med Apostelmøtet. Det hele startet med Jesus sin radikale nye holdning til Loven, hvor Han fokuserte på den indre essensen av Loven – i motsetning til den rådende tankegangen om at det viktigste var en ytre overholdelse av detaljerte forskrifter.
Fariseerne og de skriftlærde hadde holdningen om at alle budene var like viktige. Men Jesus var klar på at noen ting i Loven var viktigere enn andre. Han rangerer faktisk budene når Han sier at det første bud er å elske Herren, det andre bud er å elske sin neste (Mark 12,28-31). Alle andre bud er mindre viktige enn disse to. Faktisk sier Jesus at noen deler av Loven veier tyngre enn andre deler (Matt 23,23). Jesus levde ut sin egen undervisning på dette punktet ved å helbrede og ved å sanke mat på sabbaten, samtale med hedningene, være på fest med syndere, osv. Dette var ekstremt utfordrende for de som mente at overholdelse av Lovens ytre regler og bud var det som var viktig.
Apostlenes senere tolkning av forholdet mellom lov og nåde, er en gjenspeiling av Jesus sin tenkning rundt det samme. Dette er jo ikke overraskende, siden apostlene så seg selv som etterfølgere og tjenere av Jesus. Konflikten mellom Paulus og judaistene var jo bare en fortsettelse av konflikten Jesus hadde hatt med fariseerne og de skriftlærde. Dette var noe som Paulus helt sikkert hadde klart for seg, siden han selv antakelig var en av fariseerne som hadde fått ”brynet seg” på Jesus (Apg 23,6 + 22,3). Konflikten som Peter og de andre apostlene i Jerusalem hadde med de jødiske lederne i byen der, var også bare en fortsettelse av konflikten som Jesus hadde opplevd. Disse konfliktene var en oppfyllelse av det som Jesus hadde profetert (Joh 15,20).
Derfor står det at Loven hadde sin tid inntil Johannes (døperen) og deretter (altså fra Jesus stod fram) forkynnes evangeliet om Guds rike (Matt 11,13 + Luk 16,16). Konflikten mellom ”lov” og ”nåde” startet allerede med Jesus. De første apostlene videreførte bare Herrens egen undervisning – og fikk dermed smake den samme type motstand som Jesus hadde opplevd.
Hvis du skal forstå Det nye testamentets undervisning om ”lov” og ”nåde” bør du derfor starte ved begynnelsen – nemlig med Jesus. Paulus og de andre apostlenes undervisning om dette temaet kan bare forstås rett hvis du kjenner Jesu sin egen undervisning (og praksis) om temaet. F.eks. er Paulus sin oppsummering av Loven i Rom 13,8-10 en direkte parallell til Jesus sine ord i Matt 7,12 og 22,40. Hvis du leser Paulus sine brever i lys av Jesu undervisning, så vil du oppdage mengder av slike paralleller. Lykke til med studiene!
Fariseerne og de skriftlærde hadde holdningen om at alle budene var like viktige. Men Jesus var klar på at noen ting i Loven var viktigere enn andre. Han rangerer faktisk budene når Han sier at det første bud er å elske Herren, det andre bud er å elske sin neste (Mark 12,28-31). Alle andre bud er mindre viktige enn disse to. Faktisk sier Jesus at noen deler av Loven veier tyngre enn andre deler (Matt 23,23). Jesus levde ut sin egen undervisning på dette punktet ved å helbrede og ved å sanke mat på sabbaten, samtale med hedningene, være på fest med syndere, osv. Dette var ekstremt utfordrende for de som mente at overholdelse av Lovens ytre regler og bud var det som var viktig.
Apostlenes senere tolkning av forholdet mellom lov og nåde, er en gjenspeiling av Jesus sin tenkning rundt det samme. Dette er jo ikke overraskende, siden apostlene så seg selv som etterfølgere og tjenere av Jesus. Konflikten mellom Paulus og judaistene var jo bare en fortsettelse av konflikten Jesus hadde hatt med fariseerne og de skriftlærde. Dette var noe som Paulus helt sikkert hadde klart for seg, siden han selv antakelig var en av fariseerne som hadde fått ”brynet seg” på Jesus (Apg 23,6 + 22,3). Konflikten som Peter og de andre apostlene i Jerusalem hadde med de jødiske lederne i byen der, var også bare en fortsettelse av konflikten som Jesus hadde opplevd. Disse konfliktene var en oppfyllelse av det som Jesus hadde profetert (Joh 15,20).
Derfor står det at Loven hadde sin tid inntil Johannes (døperen) og deretter (altså fra Jesus stod fram) forkynnes evangeliet om Guds rike (Matt 11,13 + Luk 16,16). Konflikten mellom ”lov” og ”nåde” startet allerede med Jesus. De første apostlene videreførte bare Herrens egen undervisning – og fikk dermed smake den samme type motstand som Jesus hadde opplevd.
Hvis du skal forstå Det nye testamentets undervisning om ”lov” og ”nåde” bør du derfor starte ved begynnelsen – nemlig med Jesus. Paulus og de andre apostlenes undervisning om dette temaet kan bare forstås rett hvis du kjenner Jesu sin egen undervisning (og praksis) om temaet. F.eks. er Paulus sin oppsummering av Loven i Rom 13,8-10 en direkte parallell til Jesus sine ord i Matt 7,12 og 22,40. Hvis du leser Paulus sine brever i lys av Jesu undervisning, så vil du oppdage mengder av slike paralleller. Lykke til med studiene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar