En ting som de fleste kristne er enige om, er at vi bør bygge livene våre på sannheten i Guds ord, og ikke på våre egne følelser. Likevel går de fleste av oss av og til ”i baret” når det gjelder dette. Til tross for hva vi vet med hodene våre, så er det noen ganger opplevelsen som får styre tankene våre.
Ett av de områdene hvor dette er særlig tydelig, gjelder fordømmelse. Et av de bibelversene jeg hører oftest sitert for tiden er Rom 8,1: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.”
Ofte blir dette bibelverset tolket med følelsene, i stedet for med sannheten som ordet faktisk formidler. Mange tenker nemlig at ”fordømmelse” har noe med følelsene våre å gjøre. Lett omskrevet så blir det noe slikt som at: ”Den som er i Kristus Jesus trenger aldri å føle fordømmelse” Hvis du tolker dette verset slik, så blir du på vakt mot alt og alle som kanskje kan få deg til å føle deg ”fordømt”. Men dette verset har svært lite følelsene dine å gjøre!
Fordømmelse handler nemlig om et juridisk faktum: Det handler om at når du stilles for domstolen, så fører kjennelsen "ingen fordømmelse" til at dommen ikke går mot deg, men til din fordel. Med en parallell til dagliglivet kan vi si at dette er som om du kjører for fort forbi en fotoboks: Da spiller det mindre rolle om du føler deg skyldig eller ikke - det som teller er om du faktisk får en fartsbot eller om du slipper unna.
Ett av de områdene hvor dette er særlig tydelig, gjelder fordømmelse. Et av de bibelversene jeg hører oftest sitert for tiden er Rom 8,1: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.”
Ofte blir dette bibelverset tolket med følelsene, i stedet for med sannheten som ordet faktisk formidler. Mange tenker nemlig at ”fordømmelse” har noe med følelsene våre å gjøre. Lett omskrevet så blir det noe slikt som at: ”Den som er i Kristus Jesus trenger aldri å føle fordømmelse” Hvis du tolker dette verset slik, så blir du på vakt mot alt og alle som kanskje kan få deg til å føle deg ”fordømt”. Men dette verset har svært lite følelsene dine å gjøre!
Fordømmelse handler nemlig om et juridisk faktum: Det handler om at når du stilles for domstolen, så fører kjennelsen "ingen fordømmelse" til at dommen ikke går mot deg, men til din fordel. Med en parallell til dagliglivet kan vi si at dette er som om du kjører for fort forbi en fotoboks: Da spiller det mindre rolle om du føler deg skyldig eller ikke - det som teller er om du faktisk får en fartsbot eller om du slipper unna.
Foran Guds domstol fortjener jeg ikke annet enn å bli fordømt, men på grunn av Jesus blir jeg frikjent! Det er virkelig gode nyheter! Og dette er noe mye mer enn at jeg skal slippe å føle meg nedtrykt til tider – dette er noe som bærer tvers gjennom evigheten – helt uavhengig av mine følelser. Dette er nemlig et faktum, signert med Jesu eget blod.
Etter hvert som du blir bedre kjent med Gud og Hans nåde, så vil selvfølgelig selvbildet ditt forandre seg, slik at du ikke lenger trenger å føle deg elendig (hvis det er et problem for deg). Men ikke gjør Romerne 8,1 så lite at du tenker at det handler om hvordan du føler det her og nå. Sannheten i dette verset er langt, langt større enn din opplevelse av tingenes tilstand til enhver tid. Jeg blir faktisk ikke en gang verken provosert eller deprimert av å føle meg litt "fordømt" en gang i blant så lenge jeg vet at den virkelige dommen vil gå til min favør!
5 kommentarer:
Det her var en lur tanke. Jeg har vært borti flere som har tolket fordømmelse kun som en følelse. Nå vet jeg hva jeg kan si neste gang det verset blir sitert =)
Fint at du får utbytte av bloggen min! Hvis du har litt tid, så kan du jo slå opp noen vers før du snakker med vennene dine: Ordet som er oversatt med ”fordømmelse” er det greske ordet ”katakrima”. Det er en sammensetning av ”kata” som betyr ”ned” og kan ofte oversettes med mot-… i sammensatte ord. "Krima" betyr ”å dømme”. Det kan altså oversettes med ”å motdømme” men det er jo ikke noe særlig godt ord på norsk :-)
Ordet er bare brukt 3 ganger i denne grammatikalske formen i NT: Rom 8,1 + 5,16 og 5,18. Når du leser de versene så ser du at det handler om den dommen som kom over menneskene da Adam falt. Ingen av oss ”følte” jo noe da Adam syndet, men vi lever alle i konsekvensene av fallet.
En annen grammatikalsk form av det samme ordet er ”katakrino” som betyr ”å fordømme” Det er bl.a. brukt i Markus 16,16 og Lukas 11,31. Ved å lese dette skjønner du at dette handler om dommen på den siste dag, og ikke om en følelse.
Det finnes et ord som er oversatt med ”fordømmelse” i mange norske bibler, men som har et annet ord i grunnteksten: ”For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud”. (1Joh 3,20-21).
Her står det ”kata ginosko” på gresk, og det kommer av ordet for å vite noe mot deg – ikke dømme mot deg. ”ginosko” betyr å vite - mens ”krima” betyr å dømme. Altså hvis hjertet ditt ikke vet om noe som er uoppgjort med Herren, så får du stor frimodighet innfor Gud! Men dette verset har altså ingen ting med dommen på den siste dag å gjøre, så akkurat dette ordet har nok mer med følelsene våre å gjøre. Det burde nok derfor vært ovesatt med et annet ord enn "fordømmelse"
Håper ikke dette ble for ”heavy”
Så fint at du sier alt det her. Jeg lærer og jeg lærer...
Godt skrevet. Skal ha en liten appell om dette i helga, så dette var virkelig noen gode kommentarer på hva bibelen egentlig skriver.
God Bless.
Chris
Den svenske Bibelen fanger opp dette på en god måte: «Nu blir det alltså ingen fällande dom för dem som tillhör Jesus Kristus» (Rom 8.1).
Legg inn en kommentar