onsdag 21. april 2010

Respekt

Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi ønsker respekt fra våre omgivelser. Vi er sosiale skapninger, og «flokkens» holdning til oss er viktig. Hvis man vil være Jesu etterfølger på alvor, så kan man imidlertid ikke alltid vente å få respekt fra alle. Selv Jesus ble jo ikke akkurat møtt med respekt av alle.

Jeg tror imidlertid ikke at dette betyr at vi ikke skal bry oss om hva andre mener om oss. Det som derimot er viktig, er hvilke personers meninger vi lar bety noe. Andre personers meninger er viktige – men bare de personer som har et sunt perspektiv på tilværelsen.

Jeg har jobbet mange år innen finans. Der har jeg blitt kjent med mange virkelig rike mennesker. Noen ganger har jeg spurt om hva som er vitsen med å tjene enda mer penger. Hvis man allerede har et solid antall millioner kroner i formue – hva skal man med mer? Men etter hvert forstår jeg at dette ikke dreier seg om penger. Det handler om respekt. For i finansmiljøet er det få ting som skaper mer respekt enn at man er i stand til å tjene penger. Det handler altså ikke om å ha penger, men om evnen til å tjene penger. Med et slikt utgangspunkt er det helt irrelevant hvor mye penger man allerede har, for respekt får man gjennom å vise at man kan tjene enda mer. Da kan man egentlig aldri tjene «nok» penger, for det er ikke det som er det egentlige målet. Det man egentlig ønsker seg, er respekt hos sine venner – og det får man gjennom å tjene penger.

De fleste innser at et slikt fokus som nevnt ovenfor er slitsomt. Men jeg tror også alle andre miljøer har visse verdier som – bevisst eller ubevisst – skaper respekt. Det kan være skjønnhet, akademiske titler, evner innen sport, bibelkunnskap, eller mye annet. Da er vi tilbake til utgangspunktet mitt: Det er ikke feil å ønske respekt fra sine omgivelser. Men vi må velge med omhu hvem i våre omgivelser som vi skal bry oss med å få respekt hos. Det er nemlig usedvanlig viktig hvilke verdier det er som skaper respekt i dine omgivelser.

Menigheten burde være en motkultur i samfunnet, hvor man får respekt hvis man tar Jesu ord på alvor. Den som burde få respekt i menigheten er den som elsker sin neste som seg selv, og som søker å leve et liv som samsvarer med Bergprekenen. Når jeg treffer folk som har dette som målestokk for hva som skaper respekt – da vil jeg gjerne ha respekt fra dem!

mandag 5. april 2010

Valg av bibelskole

Nå om dagen er det mange unge (og noen gamle) som skal velge bibelskole å gå på fra høsten. Noen unge får god rådgivning i dette valget enten hjemmefra eller fra menigheten sin. Andre derimot er mer frittsvevende, og tar valget på egen hånd. De tenker selv at de tar selvstendige og gjennomtankete valg. Dessverre er sannheten ofte at de tar valg etter innfallsmetoden: Hvilken skole er det jeg har hørt om? Hvilken skole har best hjemmeside? Mest spennende studietur?

Det å ta et år på bibelskole er en viktig investering, som man kan høste frukter av resten av livet. Hvilken skole man ender på burde derfor ikke være tilfeldig, men være et resultat både av nøye vurdering og av at man har søkt Gud seriøst for å høre Hans mening om saken. Her mener jeg hyrdene i menighetene bør ta seg tid til å sette seg ned med hver enkelt ungdom og snakke gjennom valget. Ikke fordi de skal bestemme, men fordi de kan hjelpe til med å sette ting i perspektiv.

Hvis en ungdom sier: «Hei, jeg har søkt på bibelskole X”, så er det enkleste bare å bifalle dette. Vi er jo glad for at ungdommen har valgt å bruke et år på bibelskole. Imidlertid kan det være nyttigere å si: ”Så flott at du har valgt et år på bibelskole! Hva gjorde at du valgte akkurat bibelskole X?” Et slikt spørsmål vil enten møtes med et gjennomtenkt svar eller med et litt flakkende blikk.

Nylig var jeg borte i et tilfelle hvor vedkommende hadde valgt å gå på en bibelskole som lærte annerledes enn henne når det gjaldt dåpen, menighetssyn, synet på nådegaver, synet på kvinner i tjeneste, og en lang rekke andre spørsmål. Mange unge vil da si at det er smart å gå et sted hvor man er litt uenig, for da får man prøvd ut meningene sine. Dette argumentet har jo noe for seg, men konsekvensen er at man burde velge bibelskolen til Jehovas Vitner. Der får man som evangelisk kristen virkelig testet ut sine meninger!

Det er nyttig å utsette seg for alternative syn på teologi og menighet. Men skal man bruke et helt år av sitt liv, så bør man gjøre det i en sammenheng hvor man kan være åpen og i modus for å ta i mot. Man burde ikke planlegge å ha et helt år hvor man alltid må være oppmerksom på om det som undervises kan stemme, eller om det er «helt på jordet».

Målet med å stille slike spørsmål er ikke å snakke folk vekk fra å gå på bibelskole. Kanskje hun likevel velger bibelskole X. Men i det minste vet hun da i hvert fall hvorfor hun velger den i stedet for bibelskole Y. Selv om det kan oppleves ubehagelig å stille den typen spørsmål, så tror jeg at vi skylder ungdom å ta oss bryet.