Søk etter bibelvers du ikke forstår

Det finnes en form for argumentasjon som er veldig vanlig blant «bibeltro» kristne. Når man har en mening om en sak, så prøver man å finne så mange bibelvers som mulig for å bygge opp under sitt syn. Jeg tror imidlertid ikke at dette alltid er så smart. Hvis jeg skal teste ut min forståelse av et teologisk spørsmål, så er det jo ikke om å gjøre å finne flere ting som bygger opp under min nåværende forståelse. Da står jeg jo i stor fare for å lese Bibelen selektiv – altså at jeg bare leser det som stemmer med det jeg allerede mener.

Hvis jeg ønsker å prøve ut mitt syn på Bibelen, så bør jeg heller ta meg ekstra god tid til å studere bibelvers som sier noe annet enn det jeg mener pr i dag. For hvis jeg finner mange bibelsteder som tilsynelatende mener noe annet enn meg, så bør jeg kanskje endre mening! Eller i hvert fall bør meningene mine modereres og balanseres.

 

Ta som et eksempel den diskusjonen som herjet tidligere om den rette forståelsen av nåden. Her hjelper det ikke argumentasjonen å finne enda et bibelvers hvor Paulus snakker om nåden. Alle er enige om at Paulus snakker om nåden! Man bør heller jobbe med bibelvers som tilsynelatende utfordrer det Paulus sier om nåden. For eksempel det han sier om at alle – inklusive kristne – skal innfor Guds domstol (2Kor 5,10). Eller at den som «gjør urett ikke skal arve Guds rike» (1Kor 6,9-10 +Gal 5,19-21). Det er bare hvis min forståelse av Guds ord kan inkludere både nåden og det Paulus her sier om konsekvensen av synd, at jeg har en balansert forståelse av Guds ord. Det hjelper altså ikke om jeg finner 100 bibelvers som tilsynelatende hevder mitt syn, hvis det finnes mange andre vers som tilsynelatende motsier mitt syn.

 

Jeg kunne nevnt mange andre eksempler på dette: Hvis man er i mot kvinnelige bibellærere må man kunne forklare på en god måte hvorfor Priskilla kunne gi Apollos opplæring, eller hvorfor det gis retningslinjer for hvordan kvinner skal kle seg sømmelig når de profeterer. Hvis man er i mot bruk av nådegaver i gudstjenesten må man forklare hvorfor Paulus gir retningslinjer for bruken av dem i gudstjenesten, osv.

 

Jeg mener ikke at vi vil klare å forstå alle ting i Bibelen og at vi vil kunne forklare ethvert vanskelig bibelsted. Det må være lov å se stykkevis og delt, slik som til og med Paulus gjorde. I forkynnelsen er det dessuten selvfølgelig viktig å si noe klart og tydelig. Ikke enhver preken må i seg selv være fullstendig balansert og ha med alle argumenter for og i mot. Men samtidig er det viktig å gå litt dypere inn i Bibelens undervisning. I møte med Bibelen og med andre kristne, kan det virke som mange er mer opptatt av å vinne diskusjoner enn selv å bli utfordret på sine meninger. Dette kan umulig være sunt. Selv vil jeg i hvert fall kultivere en holdning som gjør at jeg lar meg utfordre av Guds ord – ikke bruker Guds ord for å understreke mine egne ufullkomne meninger. Da tror jeg at aktivt å søke etter bibelvers som jeg opplever vanskelige er en nyttig øvelse å foreta!

E-Sword

For den som er interessert i å studere Bibelen, så kan elektroniske medier være til god hjelp. Det finnes selvfølgelig mye bra programmer man kan kjøpe. Men selv har jeg i flere år benyttet meg av et gratis program som heter E-sword. I tillegg har jeg en norskspråklig utgave av GodSpeed, som jeg fikk i gave for mange år siden.

E-sword har ikke med alle de siste bibeloversettelsene. Den norske teksten i programmet er for eksempel 1930-oversettelsen. Men man kan laste ned en del ulike engelske oversettelser, samt en dansk og en svensk oversettelse, samt på mange andre språk.

Den funksjonen som jeg har hatt mest glede av er sporbarheten mot grunnspråket. Med utgangspunkt i den engelske teksten kan man finne ut hvilket ord som er brukt i grunnteksten. Deretter kan man søke opp alle steder i Bibelen med samme ord på gresk eller hebraisk. Man kan også finne andre ord med samme rot (men ulik grammatisk form) på grunnspråket. Dette er nyttig selv for den som ikke kan noen av disse språkene. Man kan også laste ned både greske og hebraiske grunntekster.

Dessuten kan man laste ned diverse støttelitteratur (Strong’s Concordance, Easton Bible Dictionary, Josefus, osv.) samt klassiske kristne skrifter, slik som GTs apokryfer, Ante-Nicene Fathers, en samling av kristne trosbekjennelser, osv. Alt i alt er dette programmet svært nyttig for den som ønsker hjelp til å studere Bibelen.

Uvanlig bibelgruppe

For tida er jeg med i en bibelgruppe hvor antallet kristne er i klart mindretall. Sist onsdag var jeg faktisk den eneste med en kristen bakgrunn der. De andre deltakerne har bakgrunn som hinduer, buddhister og muslimer. Jeg tror faktisk at ingen av dem noensinne hadde lest i Bibelen før vi startet bibelgruppa. Så da blir det bibelgruppe på alvor: Vi setter oss nemlig ned og leser høyt i Bibelen. Høytlesingen går på rundgang. Deretter snakker om det vi har lest. Vi begynte med skapelsen, fortsatte med Jesu fødsel og deretter Bergprekenen. Nå har vi begynt å lese oss tvers gjennom Lukas og skal så fortsette med Apostelgjerningene.

Det er fascinerende å se reaksjonene. Fortellingene tar tak i folks fantasi og tanker. Bergprekenen var en ubetinget suksess. En av hinduene var overbevist om at denne undervisningen stammet fra Mahatma Gandhi, og for ham var det et stort kompliment å si at noe stammet fra Gandhi. Vi fikk da snakket sammen om hvordan Gandhi antakelig hadde lest Bergprekenen og blitt fascinert av Jesu ord.

Det er ikke lett å si hvor dette ender. Men at Bibelen har kraft i seg til å forandre mennesker lurer jeg i hvert fall ikke på lenger. Ikke at jeg lurte på det før heller, forresten. Men det er oppmuntrende å se det skje rett foran øynene mine. Det eneste som er litt trist er å tenke på hvor mange norske kristne som har blitt blaserte i forhold til Bibelen. Man tar den som en selvfølge, og bruker derfor veldig lite tid til å studere Guds ord.

Personer i Bibelen

For lenge siden skrev jeg om hvordan man kan bli bedre kjent i Bibelen ved å studere alle steder hvor ett og samme ord er brukt. Jeg fikk så god respons på det innlegget at jeg tenkte jeg kunne komme med et nytt tips når det gjelder hvordan bli bedre kjent i Bibelen:

Noe som kan være til hjelp for mange, er å studere alt som fortelles om en person i Bibelen. Hvis man gjør et slikt studium av 10-15 personer i NT, så vil man få ganske bra oversikt. Slik kan man klarere se sammenhengen mellom de forskjellige bøkene i NT. Som en start kan man f.eks. studere Johannes døperen, Peter, Judas, Barnabas, Paulus, Silas, Titus, Timoteus, Johannes Markus, samt Priska og Akvila. Husk at folk ofte hadde to navn på bibelsk tid: Peter/Kefas, Silas/Silvanus, osv. Legg til et studium av noen av de viktigste byene og regionene (Efesos, Makedonia, Korint…) så er du godt i gang. Bortsett fra Paulus, så er det ingen av de ovennevnte som er vedlig omfattende studier. Deretter kan man gjøre noe lignende med personer i GT.

Hvis du begynner med Johannes døperen, så still deg spørsmål som: Hva var livshistorien hans? Hva var budskapet hans? Hvordan var forholdet hans til folk rundt seg (Jesus, fariseerne, folkemengden, hans egne disipler)? Hva var profetert om ham i GT? Hva sa Jesus om ham?

Min vane tro la jeg nylig ut et par artikler på Wikipedia om bibelske personer, som jeg nettopp har studert for min egen del. Artiklene endres jo raskt på Wikipedia. Men er du kjapp, så rekker du kanskje å lese hva jeg har skrevet om dynastiet Herodesog om Kong Aretas IV.

Litterære sjangere i Bibelen

For noen dager siden hadde jeg en samtale med en ung mann om hva det betyr å være bibeltro. Vi var begge enige om at Bibelen er Guds ord. Men hvordan skal vi forstå den? Når er man mest bibeltro: Hvis man tolker ord for ord, eller hvis man prøver å forstå hva forfatteren ønsket å formidle? Noen ganger prøver nemlig forfatterne i Bibelen å si noe mer (eller annet) enn det ordene tilsynelatende sier. Ta følgende uttalelse fra GT, som ganske tydelig viser dette: «Han binder sitt esel i vintreet, sin fole ved den edle ranke. Han vasker sin kledning i vin, sin kjortel i drueblod» (1Mos 49,11).

Hva betyr «drueblod»? Ser man kun på ett ord, eller en setning, kan man trekke den konklusjonen at Bibelen mener at frukt har blodomløp. Men her er det opplagt at forfatteren bruker et poetisk språk. Hvis forfatterens hensikt er å bruke et poetisk billedspråk, så gjør vi lurt i å tolke teksten nettopp som poetisk, og ikke ord for ord. Denne teksten bruker et vanlig poetisk virkemiddel på hebraisk. I hebraisk poesi brukes nemlig ikke rim, slik vi gjerne gjør på norsk. Derimot brukes ofte paralleller. Det vil si at to (eller flere) linjer bygger på hverandre og utdyper hverandre (eller lager kontraster). Et kjent eksempel er Jesus sin uttalelse i Lukas 6,27-28:

Elsk deres fiender
Gjør godt mot dem som hater dere
Velsign dem som forbanner dere
Be for dem som krenker dere

Her bygger setning nummer 2 og 4 på henholdsvis setning nummer 1 og 3. Hva betyr det å elske sine fiender? Jo, gjør godt mot dem som hater dere! Hva betyr det å velsigne dem som forbanner dere? Jo, be for dem som krenker dere. Dette er klassisk hebraisk oppbygging av poesi. Når man først har vendt seg til å se denne oppbyggingen i hebraisk poesi, så finner man den igjen på mange plasser i Bibelen. Bare prøv selv, og se hva du kan finne i f.eks. Salmene eller i evangeliene.

Med denne kunnskapen, så er det lett å se at sitatet fra 1.Mosebok nettopp er en slik poetisk billedbruk:

Han binder sitt esel i vintreet
Sin fole ved den edle ranke.
Han vasker sin kledning i vin
Sin kjortel i drueblod

«Folen» i linje 2, er den samme som «eselet» i linje 1. «Drueblodet» i linje 4 er det samme som «vinen» i linje 3. Forfatteren mener altså ikke at frukt har blodomløp. Han bruker et kjent poetisk virkemiddel, og regner med at leseren forstår dette. Det vil derfor ikke være bibelsk å hevde at druer kan blø, til tross for uttalelsen om drueblod. Vi kan regne med at forfatteren selv har klart for seg at han skriver poesi, og at de første leserne av dette også tolket dette som poesi - og ikke som en lærebok i naturvitenskap.

Dette er jo et ganske banalt eksempel, men det illustrerer poenget mitt. Skal vi forstå slike tekster rett, så må vi forstå at de er poesi. Vi må sette oss inn i hva forfatteren mente å formidle da han skrev det han skrev. Vi kan faktisk bare være trofaste mot Guds ord, hvis vi tolker det slik Ordet selv forutsetter at det skal tolkes. En del av formidlingen er nettopp valg av litterær sjanger, som f.eks. poesi. For å tolke rett, må vi derfor forstå hvilken sjanger som benyttes i den aktuelle teksten. Andre litterære sjangere i Bibelen inkluderer fortellinger, ordtak, lover, profetier, osv. Det er altså en stor hjelp når vi skal tolke en tekst, hvis vi forstår hva slags type tekst (litterær sjanger) vi har foran oss.

Biblioteket på MF

For noen dager siden hadde jeg 2-3 timer «å slå i hjel» i Oslo mellom to avtaler, så da tok jeg turen til biblioteket på Menighetsfakultetet. Der kan jeg med enkelhet bruke både timer og dager. Den som er interessert i bibelkunnskap, teologi og kirkehistorie har der ikke mindre 70.000 bøker til rådighet! I tillegg abonnerer de løpende på 360 ulike tidsskrifter. Så her er det mye kunnskap å hente.

Personlig skulle jeg nok ønske at de hadde flere bøker med et karismatisk/pentekostalt utgangspunkt. Men kristne fra alle tradisjoner og kirkesamfunn bør her finne ting å glede seg over. Biblioteket er ikke rettet mot vanlig «oppbyggelse», men man trenger slett ikke være teolog eller bibellærer for å glede seg over denne boksamlingen. Så hvis du er interessert i litt dypere studier, så anbefaler jeg et besøk dit. Det er også mulig å låne bøker fra MF via ditt lokale folkebibliotek, noe som er kjekt hvis du bor langt fra Oslo.

Bibelundervisning i Askim

De neste seks søndagene skal jeg undervise i Apostelgjerningene. Menigheten jeg er en del av har ikke ”vanlige” møter i sommer, men har likevel mye som skjer En av tingene av tingene som skjer, er altså at det blir mulig å fordype seg i Apostelgjerningene. Denne boka har jo materiale i seg til 1000 spennende bibeltimer. Men i denne omgang er målet å få et overblikk over de store linjene. Det håper vi å oppnå gjennom seks ganger to skoletimer med undervisning og samtale.

Samlingene vil være i Østfold Næringspark hver søndag kl 19.30 og er åpne for alle som vil. Ta med bibel, skrivesaker og godt humør. Les gjerne i Apostelgjerningene før samlingene. Jo mer man har lest på forhånd, jo mer utbytte vil man ha. Samlingene er først og fremst rettet mot folk som kunne hatt lyst til å gå på bibelskole, men som av ulike grunner ikke har mulighet til det. Så du trenger slett ikke være teolog for å ha utbytte av dette!

Nådens tidsalder

Noen mennesker prøver å overbevise meg om at det store skillet mellom Loven og evangeliet startet med Paulus sin omvendelse og undervisning. Men dette kan jo ikke stemme! Konflikten mellom ”lov” og ”nåde” startet ikke med Paulus eller med Apostelmøtet. Det hele startet med Jesus sin radikale nye holdning til Loven, hvor Han fokuserte på den indre essensen av Loven – i motsetning til den rådende tankegangen om at det viktigste var en ytre overholdelse av detaljerte forskrifter.

Fariseerne og de skriftlærde hadde holdningen om at alle budene var like viktige. Men Jesus var klar på at noen ting i Loven var viktigere enn andre. Han rangerer faktisk budene når Han sier at det første bud er å elske Herren, det andre bud er å elske sin neste (Mark 12,28-31). Alle andre bud er mindre viktige enn disse to. Faktisk sier Jesus at noen deler av Loven veier tyngre enn andre deler (Matt 23,23). Jesus levde ut sin egen undervisning på dette punktet ved å helbrede og ved å sanke mat på sabbaten, samtale med hedningene, være på fest med syndere, osv. Dette var ekstremt utfordrende for de som mente at overholdelse av Lovens ytre regler og bud var det som var viktig.

Apostlenes senere tolkning av forholdet mellom lov og nåde, er en gjenspeiling av Jesus sin tenkning rundt det samme. Dette er jo ikke overraskende, siden apostlene så seg selv som etterfølgere og tjenere av Jesus. Konflikten mellom Paulus og judaistene var jo bare en fortsettelse av konflikten Jesus hadde hatt med fariseerne og de skriftlærde. Dette var noe som Paulus helt sikkert hadde klart for seg, siden han selv antakelig var en av fariseerne som hadde fått ”brynet seg” på Jesus (Apg 23,6 + 22,3). Konflikten som Peter og de andre apostlene i Jerusalem hadde med de jødiske lederne i byen der, var også bare en fortsettelse av konflikten som Jesus hadde opplevd. Disse konfliktene var en oppfyllelse av det som Jesus hadde profetert (Joh 15,20).

Derfor står det at Loven hadde sin tid inntil Johannes (døperen) og deretter (altså fra Jesus stod fram) forkynnes evangeliet om Guds rike (Matt 11,13 + Luk 16,16). Konflikten mellom ”lov” og ”nåde” startet allerede med Jesus. De første apostlene videreførte bare Herrens egen undervisning – og fikk dermed smake den samme type motstand som Jesus hadde opplevd.

Hvis du skal forstå Det nye testamentets undervisning om ”lov” og ”nåde” bør du derfor starte ved begynnelsen – nemlig med Jesus. Paulus og de andre apostlenes undervisning om dette temaet kan bare forstås rett hvis du kjenner Jesu sin egen undervisning (og praksis) om temaet. F.eks. er Paulus sin oppsummering av Loven i Rom 13,8-10 en direkte parallell til Jesus sine ord i Matt 7,12 og 22,40. Hvis du leser Paulus sine brever i lys av Jesu undervisning, så vil du oppdage mengder av slike paralleller. Lykke til med studiene!

Studere Bibelen

Ann Kristin ville gjerne at jeg skulle skrive noe om å studere Bibelen. Det er selvfølgelig en god ide. For jeg tror ikke hun er den eneste som sliter med å komme litt dypere inn i Bibelen. Nå snakker vi ikke om å lese Bibelen regelmessig for å få inspirasjon. Det bør man alltid gjøre. Men etter hvert så ønsker mange å komme litt dypere inn i stoffet og se de store linjene i Skriften. For å få til dette, må man studere Bibelen litt mer strukturert enn bare å lese litt her og litt der. Det finnes ingen kjapp måte å bli kjent med Bibelen, men tålmodig arbeid bærer frukt på lang sikt.

Mange begynner med å studere en hel bok. Men det er omfattende og tidkrevende. Det er lett å miste motet hvis man gir seg ut på for omfattende studier. Det er bedre å ta mindre biter til å begynne med. Når man har ”fordøyd” én bit på en vellykket måte, så får man lyst på en til. Jeg mener derfor det er lettere å komme skikkelig i gang hvis man i stedet begynner med å studere ord som brukes i Bibelen. Finn alle steder hvor et bestemt ord er brukt, og gjør så et studium av dette. Et bra sted å starte er å se på uttrykket ”evangeliet om”. Slå opp alle steder hvor disse to ordene er brukt i sammenheng. Hva sier det om evangeliet? Når det er gjort kan man gå videre med å studere alle varianter av ordet evangelium (evangeliet, evangelist, osv...). Det finnes flere hundre slike ord som man med fordel kan studere. En databibel er uunnværlig hjelp til dette. Har du det ikke på egen PC, så bruk www.bibel.no

Samme metode kan brukes ved å studere personer. Dette gir kanskje ikke direkte ”avkastning” med en gang. Men gjennom et slikt studium får man et godt overblikk over sammenhengen mellom ulike deler av Bibelen. Start med døperen Johannes: Hva gjorde han? Hva forkynte han? Hvilke ting var profetert om ham? Deretter kan man se på andre personer i NT slik som Maria (Jesu mor), Peter, Apostelen Johannes, Barnabas eller Timoteus. Å studere livet til Paulus (og Jesus!) er selvfølgelig også nyttig, men er mer omfattende.

Steder kan også være nyttige å studere: Finn alle steder i provinsen Makedonia som nevnes og alle hendelser som beskrives. Gjennom det vil du forstå mer av bakgrunnen for brevene til Paulus. På samme måte kan man i NT studere Jerusalem, Cæsarea, Antiokia, Akaia, osv.

Å studere bok for bok er selvfølgelig også nyttig. Kanskje jeg skriver mer om det seinere. Et lite tips til slutt: Ta vare på det du studerer. Skriv det ned og sett det i en ringperm. Det vil bli en veldig god referanse når du senere studerer et annet tema i Bibelen, og plutselig oppdager at ”dette henger jo sammen med det jeg studerte tidligere en gang...”

Paulus og jødedommen

Fortellingen om hvordan Paulus møtte Jesus og ble kalt til å bli hedningenes apostel står på fire forskjellige steder i NT. Den som er seriøs i forhold til Skriften bør ta seg tid til å lese alle disse fire versjonene før man trekker noen konklusjoner, for det er mye å lære av å lese parallelle steder i Bibelen. De fire versjonene er Lukas sin versjon av selve hendelsen (Apg 9,1-22), Paulus sin forsvarstale i Jerusalem (Apg 22,1-21), forsvarstalen for Kong Agrippa (Apg 26,1-23), samt gjenfortellingen for galaterne (Gal 1,10-24).

Overfor jødene i Jerusalem så vektla Paulus kristendommens bakgrunn i jødedommen. Han understreket ting som at han selv var opplært av en kjent rabbi og at Ananias gudsfryktig levde etter loven. Han understreker at han fikk kallet mens han var i tempelet i Jerusalem og ba, og at det var hans fedres Gud som kalte ham, osv.

Overfor galaterne derimot understreket Paulus at kristendommen var uavhengig av jødedommen. Han dro ikke opp til Jerusalem med en gang, og sammenligner livet han lever nå i motsetning til den gang han var jøde. Selv ikke Titus ble bedt om å bli omskåret, selv om han var greker, osv.

Hvis vi bare leser én av disse fortellingene kan vi komme til feil konklusjon: Paulus forteller den samme historien, og begge versjoner er sanne. Men han vektlegger ulike ting ut fra hvem han snakker med. For jødene i Jerusalem var det viktig å vise at evangeliet hadde sammenheng med løftene i GT. Overfor galaterne var det viktig å understreke at evangeliet er annerledes enn den gamle pakt. Dette er to sannheter som må holdes opp mot hverandre: Kristen tro har sine røtter i jødedommen, men den er likevel uavhengig av og forskjellig fra jødedommen. Hvis man betoner bare den ene siden av denne sannheten, så får man en ubalansert undervisning.

Generelt sett er det et godt prinsipp for bibelstudium å lese alle stedene som omtaler det samme poenget. De fleste vranglærer oppstår ved at man kun fokuserer på de skriftsteder som bygger opp under ens eget standpunkt. Men vi må søke helheten i Guds ord, slik at Den Hellige Ånd kan få bryte gjennom våre forutinntatte meninger. Med en slik holdning vil vi stadig vokse i kjennskap til Ham og ikke la oss kaste hit og dit av enhver lære (Ef 4,14-16).