Kom og spis frokost!

Det finnes et sitat fra Jesus som mange av oss liker å høre. Men de færreste av oss vet nok at det er et Jesussitat. Jeg tenker på det Jesus sa til disiplene sine: «Kom og spis frokost!» (Joh 21,12). Hvem av oss liker vel ikke å høre et slikt utsagn!

 

Dessverre har Bibelselskapet valgt å oversette dette med det mye tammere «kom og få mat». Ordet som er brukt i grunnteksten ἀριστάω (aristaå) kan riktignok bety både å spise frokost eller spise et måltid rent generelt. Men i sammenhengen er det tydelig at det er frokost det er snakk om: Å spise frokost er nemlig den betydningen av ἀριστάω som føres opp først i den greske ordboka (BAGD). Dessuten har disiplene vært ute og fisket hele natta og det sies klart at dette skjedde om morgenen (21,4). Det er derfor mest presist å oversette dette med «kom og spis frokost».

 

I vår iver etter å forstå hver minste detalj i et bibelvers, kan vi gå glipp av stemningen som formidles av helheten i en fortelling. Hvis vi tar oss tid til å smake på denne fortellingen, så synes jeg det gir en herlig dagligdags tone. Historien i Joh 21,1-11 forteller om Jesus som tenner et bål, så ber han Peter hente noen fisker i båten, og til slutt roper han til sine venner: Nå er frokosten klar! Hadde dette skjedd i dag er jeg sikker på at Jesus også hadde satt på kaffen før han ropte.

 

Jeg har hørt en del prekener ut fra andre Jesussitater i Johannesevangeliet, slik som «jeg er veien, sannheten og livet» og «jeg er den gode hyrde». Men jeg kan i farten ikke huske noen prekener som har tatt utgangspunkt i dette Jesussitatet: «Kom og spis frokost!»

Anbefalinger til nye bibellesere

Jeg har ofte hørt kristne anbefale søkende mennesker å begynne med å lese Johannesevangeliet når de skal gjøre seg kjent med Bibelen. Det samme rådet ble gitt til meg den gangen jeg var ung og ufrelst. Men jeg tror egentlig ikke at dette er noe godt råd. Selv pleier jeg i hvert fall alltid å oppfordre nye bibellesere til å begynne med å lese et av de andre evangeliene.

Jeg kan forstå hvorfor Johannesevangeliet ofte blir anbefalt. Det kommer nok av at dette evangeliet inneholder en mengde favorittsitater, slik som «Den lille Bibel» (for så høyt har Gud elsket verden…). Det er også i Johannesevangeliet at vi finner de kjente «jeg er» utsagnene til Jesus: Jeg er veien, sannheten og livet – jeg er den gode hyrde – jeg er oppstandelsen og livet – osv.

Likevel mener jeg altså at Johannesevangeliet ikke er den rette anbefalingen for folk som ønsker å bli kjent med Bibelen. Boka er nemlig ganske tung å forstå med lange og innviklede samtaler mellom Jesus og «jødene». Hvis man senker farten og prøver å forstå alt som sies i Johannes så er det rett og slett et stykke veldig hardt arbeid. Jeg har lest mye i Bibelen, men selv jeg finner f.eks. samtalene i kapittel 6 og 8 som tungt tilgjengelig. Hvor vanskelig må det da ikke være for en nybegynner å komme seg gjennom!

De andre evangeliene er mye mer fokusert på fortellingen om Jesus. Dette er enda viktigere i dag enn det var for en generasjon siden. For i dag kjenner ikke mennesker selv det mest grunnleggende i fortellingen om Jesu liv. Dette gjelder særlig overfor muslimer som er søkende. De kan rett og slett svært lite om Jesu liv og lære. Flere ganger har jeg hørt kristne anbefale muslimer å begynne med Johannesevangeliet. Men å sette dem til å lese en bok hvor det er en uendelig rekke med diskusjoner mellom Jesus og jødene er ikke pedagogisk veldig smart. Dette gjelder ikke bare muslimer - unge nordmenn flest kan lite eller ingen ting om Jesu liv!

Det er kanskje en grunn til at det er Matteus som har blitt plassert forrest i Det nye Testamentet? Folk flest er jo vant til å lese fra begynnelsen når de åpner en ny bok – og det fungerer utmerket også med hensyn til NT. Jeg har erfaring fra å lese gjennom Matteusevangeliet i en gruppe med muslimer, hinduer og buddhister. Matteus fungerte utmerket i den sammenhengen og skapte stor fascinasjon og interesse. Ellers er Lukas en personlig favoritt, siden han er en fantastisk historieforteller. Lukasevangeliet har dessuten en oppfølger i Apostelgjerningene, noe som gjør det lett å lese videre når man er ferdig med første bok. Markusevangeliet er den aller enklest tilgjengelige av alle evangeliene.

Hvorfor i all verden skriver jeg et innlegg om dette? Fordi det er viktig! Selv ble jeg kristen av å lese NT. Heldigvis hadde jeg en oversettelse i et moderne og godt språk. Hvis jeg ikke hadde hatt det, så hadde jeg kanskje gitt opp – og hva ville da skjedd med mitt åndelige liv? På samme måte er det viktig at vi gir gode råd i dag til de som er søkende eller nyfrelste om hvor de bør begynne å lese Bibelen. Jeg har ikke fasiten, men jeg tror det er viktig å være bevisst hvilke råd man gir på dette området: Det kan gi konsekvenser for evigheten!

Nåde i stedet for nåde?

I følge Johannes kom Jesus med «nåde over nåde» (Joh 1,16). Han kom altså med en nåde som overgår en tidligere nåde. Den nye nåden er jo evangeliet. Men hva var denne tidligere nåden som nå ble overgått? Det må ha vært Moseloven! For Johannes fortsetter med å si «for Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (1,17).

Jesus kom altså med den største gaven til menneskene - en større nåde. Men også den tidligere gaven fra Gud – Moseloven - var knyttet til nåde. Dette er veldig annerledes enn mange kristne i Norge tenker om Moseloven, og i det hele tatt om GT. Jeg har ofte hørt utlegginger om GT som at forholdet mellom Gud og Hans folk i den gamle pakt var preget av ytre regler og bud, etter strev om å være god nok, osv. Men når jeg leser både NT og GT så synes jeg at jeg ser Guds nåde begge steder.

Dette blir enda tydeligere hvis man går til den greske grunnteksten. Siste setning i Joh 1,16 lyder χάριν ἀντὶ χάριτος (kjarin anti kjaritos). «kjarin» og «kjaritos» er bøyningsformer av χάρις (kjaris) som betyr nåde. Det interessante her er preposisjonen anti – som på gresk vanligvis betyr «mot» eller «i stedet for». Det er jo også slik vi bruker dette ordet på norsk: antiautoritær betyr at man er mot autoriteter, antiterror betyr å bekjempe terror, osv.

Ordrett sier altså Johannes at Jesus representerte en «nåde i stedet for en nåde». I sammenhengen er det tydelig at det snakkes om evangeliet som en større nåde enn Moseloven. Men Moseloven er fortsatt en nåde! Vi trenger kanskje å få justert noen av våre oppfatninger om GT?