mandag 31. desember 2012

Søk etter bibelvers du ikke forstår

Det finnes en form for argumentasjon som er veldig vanlig blant «bibeltro» kristne. Når man har en mening om en sak, så prøver man å finne så mange bibelvers som mulig for å bygge opp under sitt syn. Jeg tror imidlertid ikke at dette alltid er så smart. Hvis jeg skal teste ut min forståelse av et teologisk spørsmål, så er det jo ikke om å gjøre å finne flere ting som bygger opp under min nåværende forståelse. Da står jeg jo i stor fare for å lese Bibelen selektiv – altså at jeg bare leser det som stemmer med det jeg allerede mener.

Hvis jeg ønsker å prøve ut mitt syn på Bibelen, så bør jeg heller ta meg ekstra god tid til å studere bibelvers som sier noe annet enn det jeg mener pr i dag. For hvis jeg finner mange bibelsteder som tilsynelatende mener noe annet enn meg, så bør jeg kanskje endre mening! Eller i hvert fall bør meningene mine modereres og balanseres.
 
Ta som et eksempel den diskusjonen som herjet tidligere om den rette forståelsen av nåden. Her hjelper det ikke argumentasjonen å finne enda et bibelvers hvor Paulus snakker om nåden. Alle er enige om at Paulus snakker om nåden! Man bør heller jobbe med bibelvers som tilsynelatende utfordrer det Paulus sier om nåden. For eksempel det han sier om at alle – inklusive kristne – skal innfor Guds domstol (2Kor 5,10). Eller at den som «gjør urett ikke skal arve Guds rike» (1Kor 6,9-10 +Gal 5,19-21). Det er bare hvis min forståelse av Guds ord kan inkludere både nåden og det Paulus her sier om konsekvensen av synd, at jeg har en balansert forståelse av Guds ord. Det hjelper altså ikke om jeg finner 100 bibelvers som tilsynelatende hevder mitt syn, hvis det finnes mange andre vers som tilsynelatende motsier mitt syn.
 
Jeg kunne nevnt mange andre eksempler på dette: Hvis man er i mot kvinnelige bibellærere må man kunne forklare på en god måte hvorfor Priskilla kunne gi Apollos opplæring, eller hvorfor det gis retningslinjer for hvordan kvinner skal kle seg sømmelig når de profeterer. Hvis man er i mot bruk av nådegaver i gudstjenesten må man forklare hvorfor Paulus gir retningslinjer for bruken av dem i gudstjenesten, osv.
 
Jeg mener ikke at vi vil klare å forstå alle ting i Bibelen og at vi vil kunne forklare ethvert vanskelig bibelsted. Det må være lov å se stykkevis og delt, slik som til og med Paulus gjorde. I forkynnelsen er det dessuten selvfølgelig viktig å si noe klart og tydelig. Ikke enhver preken må i seg selv være fullstendig balansert og ha med alle argumenter for og i mot. Men samtidig er det viktig å gå litt dypere inn i Bibelens undervisning. I møte med Bibelen og med andre kristne, kan det virke som mange er mer opptatt av å vinne diskusjoner enn selv å bli utfordret på sine meninger. Dette kan umulig være sunt. Selv vil jeg i hvert fall kultivere en holdning som gjør at jeg lar meg utfordre av Guds ord – ikke bruker Guds ord for å understreke mine egne ufullkomne meninger. Da tror jeg at aktivt å søke etter bibelvers som jeg opplever vanskelige er en nyttig øvelse å foreta!

onsdag 19. desember 2012

Anbefalinger til nye bibellesere

Jeg har ofte hørt kristne anbefale søkende mennesker å begynne med å lese Johannesevangeliet når de skal gjøre seg kjent med Bibelen. Det samme rådet ble gitt til meg den gangen jeg var ung og ufrelst. Men jeg tror egentlig ikke at dette er noe godt råd. Selv pleier jeg i hvert fall alltid å oppfordre nye bibellesere til å begynne med å lese et av de andre evangeliene.
Jeg kan forstå hvorfor Johannesevangeliet ofte blir anbefalt. Det kommer nok av at dette evangeliet inneholder en mengde favorittsitater, slik som «Den lille Bibel» (for så høyt har Gud elsket verden…). Det er også i Johannesevangeliet at vi finner de kjente «jeg er» utsagnene til Jesus: Jeg er veien, sannheten og livet – jeg er den gode hyrde – jeg er oppstandelsen og livet – osv.
Likevel mener jeg altså at Johannesevangeliet ikke er den rette anbefalingen for folk som ønsker å bli kjent med Bibelen. Boka er nemlig ganske tung å forstå med lange og innviklede samtaler mellom Jesus og «jødene». Hvis man senker farten og prøver å forstå alt som sies i Johannes så er det rett og slett et stykke veldig hardt arbeid. Jeg har lest mye i Bibelen, men selv jeg finner f.eks. samtalene i kapittel 6 og 8 som tungt tilgjengelig. Hvor vanskelig må det da ikke være for en nybegynner å komme seg gjennom!
De andre evangeliene er mye mer fokusert på fortellingen om Jesus. Dette er enda viktigere i dag enn det var for en generasjon siden. For i dag kjenner ikke mennesker selv det mest grunnleggende i fortellingen om Jesu liv. Dette gjelder særlig overfor muslimer som er søkende. De kan rett og slett svært lite om Jesu liv og lære. Flere ganger har jeg hørt kristne anbefale muslimer å begynne med Johannesevangeliet. Men å sette dem til å lese en bok hvor det er en uendelig rekke med diskusjoner mellom Jesus og jødene er ikke pedagogisk veldig smart. Dette gjelder ikke bare muslimer - unge nordmenn flest kan lite eller ingen ting om Jesu liv!
Det er kanskje en grunn til at det er Matteus som har blitt plassert forrest i Det nye Testamentet? Folk flest er jo vant til å lese fra begynnelsen når de åpner en ny bok – og det fungerer utmerket også med hensyn til NT. Jeg har erfaring fra å lese gjennom Matteusevangeliet i en gruppe med muslimer, hinduer og buddhister. Matteus fungerte utmerket i den sammenhengen og skapte stor fascinasjon og interesse. Ellers er Lukas en personlig favoritt, siden han er en fantastisk historieforteller. Lukasevangeliet har dessuten en oppfølger i Apostelgjerningene, noe som gjør det lett å lese videre når man er ferdig med første bok. Markusevangeliet er den aller enklest tilgjengelige av alle evangeliene.
Hvorfor i all verden skriver jeg et innlegg om dette? Fordi det er viktig! Selv ble jeg kristen av å lese NT. Heldigvis hadde jeg en oversettelse i et moderne og godt språk. Hvis jeg ikke hadde hatt det, så hadde jeg kanskje gitt opp – og hva ville da skjedd med mitt åndelige liv? På samme måte er det viktig at vi gir gode råd i dag til de som er søkende eller nyfrelste om hvor de bør begynne å lese Bibelen. Jeg har ikke fasiten, men jeg tror det er viktig å være bevisst hvilke råd man gir på dette området: Det kan gi konsekvenser for evigheten!

onsdag 5. desember 2012

Nåde i stedet for nåde?

I følge Johannes kom Jesus med «nåde over nåde» (Joh 1,16). Han kom altså med en nåde som overgår en tidligere nåde. Den nye nåden er jo evangeliet. Men hva var denne tidligere nåden som nå ble overgått? Det må ha vært Moseloven! For Johannes fortsetter med å si «for Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (1,17).

Jesus kom altså med den største gaven til menneskene - en større nåde. Men også den tidligere gaven fra Gud – Moseloven - var knyttet til nåde. Dette er veldig annerledes enn mange kristne i Norge tenker om Moseloven, og i det hele tatt om GT. Jeg har ofte hørt utlegginger om GT som at forholdet mellom Gud og Hans folk i den gamle pakt var preget av ytre regler og bud, etter strev om å være god nok, osv. Men når jeg leser både NT og GT så synes jeg at jeg ser Guds nåde begge steder.

Dette blir enda tydeligere hvis man går til den greske grunnteksten. Siste setning i Joh 1,16 lyder χάριν ἀντὶ χάριτος (kjarin anti kjaritos). «kjarin» og «kjaritos» er bøyningsformer av χάρις (kjaris) som betyr nåde. Det interessante her er preposisjonen anti – som på gresk vanligvis betyr «mot» eller «i stedet for». Det er jo også slik vi bruker dette ordet på norsk: antiautoritær betyr at man er mot autoriteter, antiterror betyr å bekjempe terror, osv.

Ordrett sier altså Johannes at Jesus representerte en «nåde i stedet for en nåde». I sammenhengen er det tydelig at det snakkes om evangeliet som en større nåde enn Moseloven. Men Moseloven er fortsatt en nåde! Vi trenger kanskje å få justert noen av våre oppfatninger om GT?