En ting som de fleste kristne er enige om, er at vi bør bygge livene våre på sannheten i Guds ord, og ikke på våre egne følelser. Likevel går de fleste av oss av og til ”i baret” når det gjelder dette. Til tross for hva vi vet med hodene våre, så er det noen ganger opplevelsen som får styre tankene våre.
Ett av de områdene hvor dette er særlig tydelig, gjelder fordømmelse. Et av de bibelversene jeg hører oftest sitert for tiden er Rom 8,1: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.”
Ofte blir dette bibelverset tolket med følelsene, i stedet for med sannheten som ordet faktisk formidler. Mange tenker nemlig at ”fordømmelse” har noe med følelsene våre å gjøre. Lett omskrevet så blir det noe slikt som at: ”Den som er i Kristus Jesus trenger aldri å føle fordømmelse” Hvis du tolker dette verset slik, så blir du på vakt mot alt og alle som kanskje kan få deg til å føle deg ”fordømt”. Men dette verset har svært lite følelsene dine å gjøre!
Fordømmelse handler nemlig om et juridisk faktum: Det handler om at når du stilles for domstolen, så fører kjennelsen "ingen fordømmelse" til at dommen ikke går mot deg, men til din fordel. Med en parallell til dagliglivet kan vi si at dette er som om du kjører for fort forbi en fotoboks: Da spiller det mindre rolle om du føler deg skyldig eller ikke - det som teller er om du faktisk får en fartsbot eller om du slipper unna.
Ett av de områdene hvor dette er særlig tydelig, gjelder fordømmelse. Et av de bibelversene jeg hører oftest sitert for tiden er Rom 8,1: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.”
Ofte blir dette bibelverset tolket med følelsene, i stedet for med sannheten som ordet faktisk formidler. Mange tenker nemlig at ”fordømmelse” har noe med følelsene våre å gjøre. Lett omskrevet så blir det noe slikt som at: ”Den som er i Kristus Jesus trenger aldri å føle fordømmelse” Hvis du tolker dette verset slik, så blir du på vakt mot alt og alle som kanskje kan få deg til å føle deg ”fordømt”. Men dette verset har svært lite følelsene dine å gjøre!
Fordømmelse handler nemlig om et juridisk faktum: Det handler om at når du stilles for domstolen, så fører kjennelsen "ingen fordømmelse" til at dommen ikke går mot deg, men til din fordel. Med en parallell til dagliglivet kan vi si at dette er som om du kjører for fort forbi en fotoboks: Da spiller det mindre rolle om du føler deg skyldig eller ikke - det som teller er om du faktisk får en fartsbot eller om du slipper unna.
Foran Guds domstol fortjener jeg ikke annet enn å bli fordømt, men på grunn av Jesus blir jeg frikjent! Det er virkelig gode nyheter! Og dette er noe mye mer enn at jeg skal slippe å føle meg nedtrykt til tider – dette er noe som bærer tvers gjennom evigheten – helt uavhengig av mine følelser. Dette er nemlig et faktum, signert med Jesu eget blod.
Etter hvert som du blir bedre kjent med Gud og Hans nåde, så vil selvfølgelig selvbildet ditt forandre seg, slik at du ikke lenger trenger å føle deg elendig (hvis det er et problem for deg). Men ikke gjør Romerne 8,1 så lite at du tenker at det handler om hvordan du føler det her og nå. Sannheten i dette verset er langt, langt større enn din opplevelse av tingenes tilstand til enhver tid. Jeg blir faktisk ikke en gang verken provosert eller deprimert av å føle meg litt "fordømt" en gang i blant så lenge jeg vet at den virkelige dommen vil gå til min favør!