Jeg leste nylig et par vers i Moseloven som fascinerte meg: «Når du kommer inn i en annen manns vingård, kan du spise så mye druer du vil, til du blir mett. Men du må ikke sanke i spann. Når du kommer inn på en annen manns åker, kan du plukke aks med hånden. Men sigd må du ikke bruke på annen manns korn» (5Mos 23,24-25).
Overført til vår tid må det vel bety at det er greit om ungene i nabolaget forsyner seg med epler og moreller i hagen min, så lenge de ikke tar med seg noe hjem? Eller hva med å plante noen bærbusker og frukttrær som kun skal være til glede for folk med dårlig råd? Dette med å kunne plukke korn på andres eiendom var regler som fariseerne og alle andre rettroende jøder levde etter på Jesus tid (Matt 12,1), og Jesus sa jo «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (Matt 5,20). Vi burde altså langt overgå Moselovens sjenerøse holdning.
Jeg tror kristenfolket i Norge har veldig, veldig mye å lære når det gjelder å bruke sine materielle verdier til velsignelse for andre. Vi er så vant til å tenke på at ting er «våre» at vi glemmer Bibelens radikale budskap om eiendom: Alt vi har fått, er en gave fra Gud, og vi er kun forvaltere av Hans skaperverk for en kort tid.
Overført til vår tid må det vel bety at det er greit om ungene i nabolaget forsyner seg med epler og moreller i hagen min, så lenge de ikke tar med seg noe hjem? Eller hva med å plante noen bærbusker og frukttrær som kun skal være til glede for folk med dårlig råd? Dette med å kunne plukke korn på andres eiendom var regler som fariseerne og alle andre rettroende jøder levde etter på Jesus tid (Matt 12,1), og Jesus sa jo «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (Matt 5,20). Vi burde altså langt overgå Moselovens sjenerøse holdning.
Jeg tror kristenfolket i Norge har veldig, veldig mye å lære når det gjelder å bruke sine materielle verdier til velsignelse for andre. Vi er så vant til å tenke på at ting er «våre» at vi glemmer Bibelens radikale budskap om eiendom: Alt vi har fått, er en gave fra Gud, og vi er kun forvaltere av Hans skaperverk for en kort tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar