En av de største forskjellene i menneskers liv er om de har en overordnet fortelling om livet sitt eller ikke. Mange mennesker opplever at livet er satt sammen av en serie mer eller mindre tilfeldige episoder, som ikke nødvendigvis henger sammen med hverandre. Livet er med andre ord fragmentarisk.
I motsetning til dette, så presenterer Bibelen en overordnet historie om menneskene og universet. En slik metafortelling gjør at alle de små og store hendelsene i livet – de mange små fortellingene – kan forstås i lys av den store fortellingen. Ved å ta utgangspunkt i den overordnede historien om Gud og Hans plan med verden, så får tilsynelatende tilfeldige episoder en helt annen betydning.
Dette er en viktig grunn til at kristne og ikke-kristne ofte snakker forbi hverandre i etiske spørsmål. Ta for eksempel de som forsvarer ekteskapet. Ofte gjør de det – kanskje ubevisst – ut fra at de setter ekteskap inn i en større sammenheng knyttet til Guds plan med menneskene. Hvis motdebattanten mangler en slik referanseramme – og alt dermed er fragmentarisk og «tilfeldig» - så sier det seg selv at man kan komme til et annet syn på ekteskap. Det samme gjelder nesten enhver etisk diskusjon: Resultatet avhenger av om man handler ut fra en metafortelling eller ikke (og selvfølgelig av hvilken metafortelling man har).
Jeg tror også mange unge kristne mangler denne metafortellingen. Eller om de ikke mangler den, så er den i hvert fall svak og uklar for dem. For å følge opp eksempelet ovenfor: Når unge kristne står foran et valg om ekteskap eller samboerskap, så kan det være avgjørende om de ser samboerskap som et isolert valget i livet sitt - eller om de regner med at valget henger sammen med metafortellingen om Guds plan. Hvis de bare fokuserer på det aktuelle spørsmålet - «hva er mest praktisk, ekteskap eller samboerskap?» - så kan de lett finne argumenter for begge svar. At unge kristne velger samboerskap bør derfor ikke nødvendigvis være fordi de ikke ønsker å følge Guds ord – det kan skyldes at de leser og tolker Guds ord fragmentarisk – i stedet for i lys av den overordnede historien.
Eldre kristne har ofte en lite konstruktiv reaksjonsmåte når de møter denne type utfordring: Når unge kristne velger annerledes enn de selv mener er rett, så har man har lett for å bli dogmatisk og/eller frustrert. Jeg mener ikke at man skal la være å ta opp slike ting. Men jeg mener at den langsiktige og viktigste utfordringen ligger i å hjelpe unge kristne til virkelig å få tak på metafortellingen – til å se at hver enkelt episode i livet henger sammen med denne overordnede historien. Å forankre denne metafortellingen i menneskers liv bør gjøres både gjennom forkynnelse og samtale, og er et ansvar som menighetene må ta på alvor.
I motsetning til dette, så presenterer Bibelen en overordnet historie om menneskene og universet. En slik metafortelling gjør at alle de små og store hendelsene i livet – de mange små fortellingene – kan forstås i lys av den store fortellingen. Ved å ta utgangspunkt i den overordnede historien om Gud og Hans plan med verden, så får tilsynelatende tilfeldige episoder en helt annen betydning.
Dette er en viktig grunn til at kristne og ikke-kristne ofte snakker forbi hverandre i etiske spørsmål. Ta for eksempel de som forsvarer ekteskapet. Ofte gjør de det – kanskje ubevisst – ut fra at de setter ekteskap inn i en større sammenheng knyttet til Guds plan med menneskene. Hvis motdebattanten mangler en slik referanseramme – og alt dermed er fragmentarisk og «tilfeldig» - så sier det seg selv at man kan komme til et annet syn på ekteskap. Det samme gjelder nesten enhver etisk diskusjon: Resultatet avhenger av om man handler ut fra en metafortelling eller ikke (og selvfølgelig av hvilken metafortelling man har).
Jeg tror også mange unge kristne mangler denne metafortellingen. Eller om de ikke mangler den, så er den i hvert fall svak og uklar for dem. For å følge opp eksempelet ovenfor: Når unge kristne står foran et valg om ekteskap eller samboerskap, så kan det være avgjørende om de ser samboerskap som et isolert valget i livet sitt - eller om de regner med at valget henger sammen med metafortellingen om Guds plan. Hvis de bare fokuserer på det aktuelle spørsmålet - «hva er mest praktisk, ekteskap eller samboerskap?» - så kan de lett finne argumenter for begge svar. At unge kristne velger samboerskap bør derfor ikke nødvendigvis være fordi de ikke ønsker å følge Guds ord – det kan skyldes at de leser og tolker Guds ord fragmentarisk – i stedet for i lys av den overordnede historien.
Eldre kristne har ofte en lite konstruktiv reaksjonsmåte når de møter denne type utfordring: Når unge kristne velger annerledes enn de selv mener er rett, så har man har lett for å bli dogmatisk og/eller frustrert. Jeg mener ikke at man skal la være å ta opp slike ting. Men jeg mener at den langsiktige og viktigste utfordringen ligger i å hjelpe unge kristne til virkelig å få tak på metafortellingen – til å se at hver enkelt episode i livet henger sammen med denne overordnede historien. Å forankre denne metafortellingen i menneskers liv bør gjøres både gjennom forkynnelse og samtale, og er et ansvar som menighetene må ta på alvor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar