mandag 26. juli 2010

Gresk eller hebraisk

For en tid tilbake hadde jeg en selsom opplevelse på Bok & Media i Oslo. En kunde kom inn og begynte å spørre en av ekspeditørene om bøker som omtalte hvordan NT «egentlig var skrevet på hebraisk» – og ikke på gresk. Ekspeditøren var ganske ung, og visste ikke hva hun skulle svare. Men da hun så at jeg satt og bladde i noe teologisk faglitteratur, spurte hun om kanskje jeg kunne være behjelpelig. Jeg involverte meg i samtalen med kunden. Hun hadde hørt undervisning om hvordan disiplene var ulærde mennesker og derfor ikke ville være i stand til å forfatte NT på gresk. Konklusjonen måtte derfor være at NT egentlig var skrevet på hebraisk.

Jeg var ikke forberedt på spørsmålet, men kom opp med en del argumenter for at NT faktisk kunne være skrevet på gresk, uavhengig av disiplenes nasjonalitet: Alt fra Aleksander den stores erobringer, via bruken av språkkyndige sekretærer (Rom 16,22), til de gresktalende jødene i menigheten i Jerusalem (Apg 6,1), samt en hel del annet. Men ingen ting bet på henne. For hun var overbevist om at det fantes en helligere og bedre grunntekst til NT, som var blitt borte. Jeg satt igjen med en følelse av at hun mistenkte noen i Kirken for å forsøke å gjemme vekk originalen…

Det er ingen tvil om at det finnes en hebraisk og arameisk bakgrunn til NT. Jesus var jo jøde, og holdt nok de fleste av sine taler på arameisk. De første menighetene hadde GT som sin Bibel. Dette må vi ta hensyn til når vi leser NT. Noe av dagens NT kan kanskje også være basert på oversettelser fra arameisk. Men at mesteparten av NT er skrevet på gresk er det vel liten tvil om.

Man kan trekke bevisstheten om det hebraiske ett (eller flere) skritt for langt, slik at man tenker at hebraisk er det overlegne språket å benytte for å formidle Guds hensikt og planer. Men jeg tror at Gud bevisst valgte begge de språkene som Bibelen ble nedskrevet på: For GT sitt vedkommende, var dette hebraisk. For NT sitt vedkommende, valgte Gud å bruke gresk. Ved å nedvurdere gresk i forhold til hebraisk i denne sammenhengen, så kommer vi ikke nærmere den opprinnelige åpenbaringen - vi kommer faktisk lenger vekk fra den. Dette er et eksempel på hva jeg mener med at vi må ha balanse i vår søken etter Kirkens røtter.

Når det er sagt, så mener jeg ikke at Guds endelige mål er at vi alle skal prate hebraisk eller gresk. For muslimer er ett språk - arabisk - overlegent alle andre språk for å formidle Guds åpenbaring. Men i kristen tankegang er alle språk og folkeslag like verdifulle. Foran Guds trone i himmelen skal det være lovsang på alle mulige språk (Åp 7,9).

Ingen kommentarer: