Dette har på mange måter vært en vanlig onsdags kveld. Bortsett fra at jeg var alene hjemme på begynnelsen av kvelden, da. Det er ikke så vanlig. Men plutselig ringte det på døra. Utenfor stod en ung kar som ”bare skulle hente en gitar”. Siden han ofte er på besøk hos oss, så slapp jeg ham inn. ”Jeg tror den står i kjellerstua” fortsatte han. Jeg ba ham føle seg som hjemme, så han gikk for å finne det han var på utkikk etter. I det han dro, stakk han hodet inn i stuedøra og sa pent ”ha det” før han forsvant.
Et kvarters tid etterpå ringte det på døra igjen. Denne gang en ung dame som hadde en avtale med en i familien litt senere på kvelden. Men hun var tidlig ute, så ”derfor tenkte hun at hun skulle legge seg å sove litt mens hun ventet”. Hun kom rett fra jobb, må vite… " Jo da, jeg slapp inn henne også jeg - og hun forsvant inn på et rom - etter å ha tilbudt meg en rosinbolle.
Nå nettopp ringte det på døra igjen. Utenfor stod en annen ung mann - med en stor koffert. Han skal reise tidlig med toget i morgen tidlig, så ”han hadde blitt lovet at han kunne overnatte på gjesterommet, siden vi bor i nærheten av sentrum.” Men nå lurte han på om det var greit at han satte fra seg kofferten her, for han skulle treffe noen kompiser i kveld. ”Så kommer jeg tilbake i ellevetida”
Dette er vanlige scener hjemme hos oss. Det er da jeg er glad for at vi bygger menigheten på åpne hjem og ikke på møter. Det står at de første kristne holdt sammen og hadde alt felles og at de samles i hjemmene (Apg 2,41-47) .Mange kristne tolker det som at de hadde husmøter. Men jeg tror det gikk mye lenger enn som så. Jeg tror de virkelig hadde åpnet hjemmene sine for hverandre. Sånn ønsker jeg også å leve! Nå er det slett ikke bare kristne folk som kommer og går hjemme hos oss, selvfølgelig. Og det er bra! For menigheten skal jo ikke bare være for de kristne, men være til stede i lokalmiljøet. Dette er for meg virkelig menighetsliv.
Et kvarters tid etterpå ringte det på døra igjen. Denne gang en ung dame som hadde en avtale med en i familien litt senere på kvelden. Men hun var tidlig ute, så ”derfor tenkte hun at hun skulle legge seg å sove litt mens hun ventet”. Hun kom rett fra jobb, må vite… " Jo da, jeg slapp inn henne også jeg - og hun forsvant inn på et rom - etter å ha tilbudt meg en rosinbolle.
Nå nettopp ringte det på døra igjen. Utenfor stod en annen ung mann - med en stor koffert. Han skal reise tidlig med toget i morgen tidlig, så ”han hadde blitt lovet at han kunne overnatte på gjesterommet, siden vi bor i nærheten av sentrum.” Men nå lurte han på om det var greit at han satte fra seg kofferten her, for han skulle treffe noen kompiser i kveld. ”Så kommer jeg tilbake i ellevetida”
Dette er vanlige scener hjemme hos oss. Det er da jeg er glad for at vi bygger menigheten på åpne hjem og ikke på møter. Det står at de første kristne holdt sammen og hadde alt felles og at de samles i hjemmene (Apg 2,41-47) .Mange kristne tolker det som at de hadde husmøter. Men jeg tror det gikk mye lenger enn som så. Jeg tror de virkelig hadde åpnet hjemmene sine for hverandre. Sånn ønsker jeg også å leve! Nå er det slett ikke bare kristne folk som kommer og går hjemme hos oss, selvfølgelig. Og det er bra! For menigheten skal jo ikke bare være for de kristne, men være til stede i lokalmiljøet. Dette er for meg virkelig menighetsliv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar