Nåde og tilgivelse

At vi blir frelst helt ufortjent av Guds nåde er en av de meste grunnleggende sannheter i Bibelen. Vi kan ikke selv bidra med noe for å bli tilgitt våre synder og bli Guds barn. Paulus oppsummerer dette så bra i efeserbrevet «Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.» (Ef 2,7-9). Nåde gjør altså at vi får gratis tilgivelse – det er ingen ting vi kan bidra med. Egne gjerninger hjelper ikke, for dette er Guds gave til oss.

Men fordi nåden gjør at vi mottar Guds tilgivelse helt gratis, så er det noen som misforstår og tror at begrepene «nåde» og «gratis tilgivelse» uttrykker omtrent det samme. Altså at begrepene er mer eller mindre synonymer. Men slik er det slett ikke! «Nåde» er nemlig en beskrivelse av en av Guds personlige egenskaper, mens «gratis tilgivelse» er ett av mange uttrykk for denne personlige egenskapen. Nåden rommer altså mye mer enn «bare» tilgivelse. Kanskje kan vi si det sånn: «Vi blir frelst av bare nåde, men nåden gjør mer enn bare frelse oss.»

Bibelen beskriver Gud som en som viser godhet og velvilje mot mennesker. Guds godhet blir ofte uttrykt gjennom begreper som nåde, miskunn, tålmodighet og barmhjertighet: «Barmhjertig og nådig er Herren, tålmodig og rik på miskunn» (Salme 103,8). Nåde beskriver altså Guds godhet og velvilje mot menneskene. Guds nåde får mange slags uttrykk: En av de tingene vi har aller mest behov for er tilgivelse. Siden Gud er nådig, gir han oss denne tilgivelse som vi så sårt trenger, helt gratis. På den måten blir tilgivelsen et uttrykk for Guds godhet mot oss.

Men nåden gir seg flere uttrykk enn gratis tilgivelse. Hvis du leser gjennom alle steder i NT hvor ordet «nåde» er brukt, så kan det nesten alltid byttes ut med «godhet» eller «Guds velvilje». Men ikke alle steder passer det å sette inn «gratis tilgivelse». Paulus påberoper seg flere steder «den nåde han har fått» som grunnlaget for aposteltjenesten sin (Rom15,15 +1Kor 3,10 +15,10 osv). Det å ha mye å bli tilgitt for, kvalifiserer ikke i seg selv for en tjeneste i Guds rike. Derimot er det lett å forstå at hvis man har en tjeneste i Guds rike, så har man det kun på grunn av Guds godhet.

De første kristne opplevde at «Guds nåde var stor over dem alle» (Apg 4,33). Det betyr ikke at de første kristne levde i mye synd, så de hadde mye mer å få tilgivelse for enn det som er vanlig. Det betyr derimot at det var helt tydelig for alle at Guds godhet og velvilje var med dem. Når Peter oppfordrer oss til «å vokse i nåden» (2Pet 3,18), så er heller ikke dette en oppfordring til å begå masse synder, slik at Gud kan gi oss masse gratis tilgivelse. Det er tvert i mot en oppfordring til å leve slik at Guds velvilje og godhet blir mer og mer synlig i våre liv.

For mange er sikkert dette helt opplagt. Men når jeg leser og hører en del diskusjoner om nåden, så kan det virke som man ikke egentlig har satt seg så godt inn i hvordan Bibelen selv definerer begrepet. Derfor denne lille påminnelsen en søndags morgen.