Av og til virker disiplene til Jesus en smule treige. Rett etter at Jesus hadde mettet først 5000 og så 4000 folk på mirakuløs måte oppstod det en situasjon hvor Jesus og disiplene snakket om brød (Matteus 16,5-12). Disiplene hadde nemlig glemt å ta med niste til en reise. Da sa Jesus «pass dere for surdeigen til fariseerne og saddukeerne». Disiplene konkluderte da med at Jesus var bekymra fordi de ikke hadde med brød: «Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød». Men Jesus snakket ikke om fysisk brød, men om brød i overført betydning.
Jeg har alltid tenkt at disiplene var jammen ganske treige. De måtte vel forstå at mangel på brød ikke var noe problem for Jesus! Men så prøvde jeg å leve meg litt inn i deres situasjon. Hvorfor trodde de at Jesus snakket om fysisk niste, når han egentlig snakket om noe helt annet? Jeg tror det skyldtes situasjonen de var i. Disiplene hadde akkurat oppdaget at de hadde glemt å ta med seg niste, og «da sa Jesus til dem…» Jesus talte til dem akkurat mens tankene deres var fokusert på et problem. Jesus snakket om noe helt annet, men deres sinn og tanker var så fokusert på det som var rett foran nesa deres, at de ikke klarte å fatte at Jesus hadde fokus på noe helt annet.
Dette tror jeg er noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Vi er så fokusert på et problem, at vi ikke klarer å løfte blikket og se på noe annet. Selv om Gud ber oss se på andre ting, så er PROBLEMET så stort at vi ikke klare å høre hva Han sier. Vi får rett og slett ikke med oss at Gud snakker om noe annet. Veldig mange problemer i menighetene kunne vært unngått simpelthen ved at folk løftet blikket og så på noe annet enn problemene. Ofte ber Gud oss fokusere på noe annet, men vi klarer ikke å høre Hans stemme klart.
Enda vanskeligere ble det for disiplene å høre rett, siden de var følelsemessig engasjert. For det første var de bekymra fordi de var dratt til et øde sted og ikke hadde mat. For det andre var de irriterte på seg sjøl fordi de hadde glemt å ta med niste. Dessuten var de i forsvarsposisjon, for de tenkte at Jesus kanskje ville kritisere dem for å være glemske. Så da Jesus nevnte noe som hørtes ut som kritikk, så tolket de det som kritikk. Disse tre sinnsstemningene – bekymring, irritasjon og forsvarsposisjon – representerer en rekke følelsemessige situasjoner som gjør det vanskeligere for oss å høre klart fra Gud.
Når jeg tok meg tid til å leve meg litt mer inn i disiplenes sitasjon, så fikk jeg plutselig mer forståelse for dem. De var visst likevel ikke så ulike oss som lever i dag…
Jeg har alltid tenkt at disiplene var jammen ganske treige. De måtte vel forstå at mangel på brød ikke var noe problem for Jesus! Men så prøvde jeg å leve meg litt inn i deres situasjon. Hvorfor trodde de at Jesus snakket om fysisk niste, når han egentlig snakket om noe helt annet? Jeg tror det skyldtes situasjonen de var i. Disiplene hadde akkurat oppdaget at de hadde glemt å ta med seg niste, og «da sa Jesus til dem…» Jesus talte til dem akkurat mens tankene deres var fokusert på et problem. Jesus snakket om noe helt annet, men deres sinn og tanker var så fokusert på det som var rett foran nesa deres, at de ikke klarte å fatte at Jesus hadde fokus på noe helt annet.
Dette tror jeg er noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Vi er så fokusert på et problem, at vi ikke klarer å løfte blikket og se på noe annet. Selv om Gud ber oss se på andre ting, så er PROBLEMET så stort at vi ikke klare å høre hva Han sier. Vi får rett og slett ikke med oss at Gud snakker om noe annet. Veldig mange problemer i menighetene kunne vært unngått simpelthen ved at folk løftet blikket og så på noe annet enn problemene. Ofte ber Gud oss fokusere på noe annet, men vi klarer ikke å høre Hans stemme klart.
Enda vanskeligere ble det for disiplene å høre rett, siden de var følelsemessig engasjert. For det første var de bekymra fordi de var dratt til et øde sted og ikke hadde mat. For det andre var de irriterte på seg sjøl fordi de hadde glemt å ta med niste. Dessuten var de i forsvarsposisjon, for de tenkte at Jesus kanskje ville kritisere dem for å være glemske. Så da Jesus nevnte noe som hørtes ut som kritikk, så tolket de det som kritikk. Disse tre sinnsstemningene – bekymring, irritasjon og forsvarsposisjon – representerer en rekke følelsemessige situasjoner som gjør det vanskeligere for oss å høre klart fra Gud.
Når jeg tok meg tid til å leve meg litt mer inn i disiplenes sitasjon, så fikk jeg plutselig mer forståelse for dem. De var visst likevel ikke så ulike oss som lever i dag…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar