Det å være en aktiv medarbeider i en menighet bør være til glede og oppmuntring, selv om det aldri kan være hele motivasjonen. Vi må kunne stå på selv når det er litt oppoverbakke og motgang. Men selv menighetsarbeid kan skape avhengighet. Dagens Næringsliv refererte nylig til en doktoravhandling om fritidsaktiviteter som skaper problemer.
Avhandlingen tar utgangspunkt i begrepene «harmonisk lidenskap» og «tvangspreget lidenskap» og belyser mulige negative sider ved fritidsaktiviteter. Poenget er at enhver aktivitet som i utgangspunktet er positiv, kan i visse tilfeller bli negativ. Dette skjer når man føler man må holde på med det man driver med, og ikke klarer å legge det ned.
Jeg tror nok det finnes en del slike «tvangsarbeidere» også i norske menigheter. Ikke det at andre tvinger dem til å stå på – men de styres av en slags indre tvang. Nå tenker jeg ikke på det Paulus sier om at «Kristi kjærlighet tvinger meg», men på usunne krefter som gir oss dårlig samvittighet og gjør oss rastløse om vi ikke er i aktivitet.
Siden man jo «jobber for Gud» når man deltar i menighetsarbeidet, så tør ofte ikke de som står oss nær å stille de vanskelige spørsmålene. Men noen ganger tror jeg at vi er mer trofaste venner hvis vi sier til noen: Vi er glad for at du brenner for menighetsarbeidet, men nå tror vi det er godt både for deg og familien din om du tok det litt roligere en periode.
Avhandlingen tar utgangspunkt i begrepene «harmonisk lidenskap» og «tvangspreget lidenskap» og belyser mulige negative sider ved fritidsaktiviteter. Poenget er at enhver aktivitet som i utgangspunktet er positiv, kan i visse tilfeller bli negativ. Dette skjer når man føler man må holde på med det man driver med, og ikke klarer å legge det ned.
Jeg tror nok det finnes en del slike «tvangsarbeidere» også i norske menigheter. Ikke det at andre tvinger dem til å stå på – men de styres av en slags indre tvang. Nå tenker jeg ikke på det Paulus sier om at «Kristi kjærlighet tvinger meg», men på usunne krefter som gir oss dårlig samvittighet og gjør oss rastløse om vi ikke er i aktivitet.
Siden man jo «jobber for Gud» når man deltar i menighetsarbeidet, så tør ofte ikke de som står oss nær å stille de vanskelige spørsmålene. Men noen ganger tror jeg at vi er mer trofaste venner hvis vi sier til noen: Vi er glad for at du brenner for menighetsarbeidet, men nå tror vi det er godt både for deg og familien din om du tok det litt roligere en periode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar