På Bibelens tid var det stor forskjell mellom menns og kvinners rettigheter. Det gjaldt både i jødiske miljøer og hos folkeslagene rundt dem. For eksempel ville ikke en kvinne være brukbar som vitne i en rettssak, fordi man anså kvinner for upålitelige. De siste dagene har jeg derfor blitt fascinert av å lese Jesu lidelseshistorie, slik Matteus presenterer den i kapittel 26 til 28.
I disse kapitlene framstiller Matteus konsekvent kvinnene som pålitelige og mennene som upålitelige: Judas forråder Jesus, Peter fornekter Jesus, og alle disiplene forlot ham i Getsemane. Kvinnene derimot var til stede da Jesus ble korsfestet og da han ble gravlagt – de hadde ikke stukket og gjemt seg. Det var også kvinner som stod opp tidlig på søndagen for å salve Jesus. På samme måte var det en kvinne som salvet Jesus i Betania, mens (de mannlige) disiplene kritiserte henne. Til og med kona til Pilatus blir framstilt som mer pålitelig enn både mannen sin og Jesu mannlige disipler.
Det er selvfølgelig ikke slik at alle kvinner er pålitelige og alle menn er upålitelige. Men Matteus ønsket å få fram et poeng, som gikk helt på tvers av holdningene i hans samtid. Slik jeg ser det, så har Matteus bevisst ønsket å understreke at kvinner er til å stole på – og derfor bør de få ansvar. Dette var da også noe som kjennetegnet de kristne menighetene i oldtiden. Kvinner fikk langt mer tillit og muligheter i menighetene, enn hva de fikk i resten av samfunnet.
Siden jeg ofte underviser for mennesker fra andre kulturer, så ser jeg at dette budskapet om likestilling mellom kvinner og menn har sprengkraft fortsatt i dag. Men selv blant etniske norske kristne så hender det en sjelden gang at jeg møter holdinger som med fordel kunne blitt justert av Bibelens fortellinger om kvinners pålitelighet og evne til å få ansvar.
I disse kapitlene framstiller Matteus konsekvent kvinnene som pålitelige og mennene som upålitelige: Judas forråder Jesus, Peter fornekter Jesus, og alle disiplene forlot ham i Getsemane. Kvinnene derimot var til stede da Jesus ble korsfestet og da han ble gravlagt – de hadde ikke stukket og gjemt seg. Det var også kvinner som stod opp tidlig på søndagen for å salve Jesus. På samme måte var det en kvinne som salvet Jesus i Betania, mens (de mannlige) disiplene kritiserte henne. Til og med kona til Pilatus blir framstilt som mer pålitelig enn både mannen sin og Jesu mannlige disipler.
Det er selvfølgelig ikke slik at alle kvinner er pålitelige og alle menn er upålitelige. Men Matteus ønsket å få fram et poeng, som gikk helt på tvers av holdningene i hans samtid. Slik jeg ser det, så har Matteus bevisst ønsket å understreke at kvinner er til å stole på – og derfor bør de få ansvar. Dette var da også noe som kjennetegnet de kristne menighetene i oldtiden. Kvinner fikk langt mer tillit og muligheter i menighetene, enn hva de fikk i resten av samfunnet.
Siden jeg ofte underviser for mennesker fra andre kulturer, så ser jeg at dette budskapet om likestilling mellom kvinner og menn har sprengkraft fortsatt i dag. Men selv blant etniske norske kristne så hender det en sjelden gang at jeg møter holdinger som med fordel kunne blitt justert av Bibelens fortellinger om kvinners pålitelighet og evne til å få ansvar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar