Et grunnleggende begrep i luthersk teologi er «lov og evangelium». Tanken er at Guds ord i prinsippet består av to deler: Guds lov viser oss kravene til en hellig Gud, mens evangeliet viser oss Guds nåde. En slik inndeling har mye for seg. Men det kan oppstå et problem, nærmest som en bivirkning: Nemlig at folk ubevisst tenker at GT inneholder lov – mens NT inneholder evangelium. Men da har man forenklet for mye.
For det første så inneholder GT mye mer enn lover. Faktisk så utgjør lover en svært liten del av GT. Nesten alle lovene i GT er samlet i Mosebøkene, mens resten av GT inneholder fortellinger, profeti, poesi, ordspråk, osv. Dessuten består også Mosebøkene av svært mye annet enn lover. Hele første Mosebok, samt store deler av andre og fjerde Mosebok er for eksempel fortellinger.
På samme måte inneholder NT stoff som ikke direkte kan kalles «evangelium», slik som deler av Bergprekenen, Jakobs brev eller Johannes Åpenbaring. Selvfølgelig peker alt stoff både i GT og NT på evangeliet (eller på Kristus for å være mer presis). Men likevel er det klart at Bibelen opererer med flere kategorier enn «lov» og «evangelium».
Jeg prøver ikke å motbevise Luther her. Jeg har bare lagt merke til at disse to kategoriene ser ut til å være en ubevisst «sperre» i tankegangen hos noen ledere i norske menigheter. Hvis de skal veilede menighetens medlemmer i etiske spørsmål, så faller de enten ned på «loven» og snakker om hva som er Guds standard - eller så faller de ned på «evangeliet» og snakker om Guds kjærlighet og menneskets frihet. Jeg mener Bibelen gir flere innfallsvinkler til etiske spørsmål enn som så.
For det første så inneholder GT mye mer enn lover. Faktisk så utgjør lover en svært liten del av GT. Nesten alle lovene i GT er samlet i Mosebøkene, mens resten av GT inneholder fortellinger, profeti, poesi, ordspråk, osv. Dessuten består også Mosebøkene av svært mye annet enn lover. Hele første Mosebok, samt store deler av andre og fjerde Mosebok er for eksempel fortellinger.
På samme måte inneholder NT stoff som ikke direkte kan kalles «evangelium», slik som deler av Bergprekenen, Jakobs brev eller Johannes Åpenbaring. Selvfølgelig peker alt stoff både i GT og NT på evangeliet (eller på Kristus for å være mer presis). Men likevel er det klart at Bibelen opererer med flere kategorier enn «lov» og «evangelium».
Jeg prøver ikke å motbevise Luther her. Jeg har bare lagt merke til at disse to kategoriene ser ut til å være en ubevisst «sperre» i tankegangen hos noen ledere i norske menigheter. Hvis de skal veilede menighetens medlemmer i etiske spørsmål, så faller de enten ned på «loven» og snakker om hva som er Guds standard - eller så faller de ned på «evangeliet» og snakker om Guds kjærlighet og menneskets frihet. Jeg mener Bibelen gir flere innfallsvinkler til etiske spørsmål enn som så.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar