Mange kristne sliter med en følelse av at Gud «er langt borte». Noen ganger kan det være kompliserte psykologiske og/eller åndelige grunner til at folk opplever det slik. Men ofte tror jeg dette er noe som kan løses ganske enkelt – hvis man bare vil.
Problemet for mange av oss er nemlig at vi lever livet i 120 km/t. Jobb, familie og menighet krever så mye oppmerksomhet at vi ikke tar oss tid til å sette oss ned og være stille. Når vi setter oss ned, så er det gjerne for å se på TV, surfe på nettet, eller spille dataspill. En sosiolog summerte opp utviklingen i Norge fra 1800-tallet og til i dag med setningen «fra slit og strev til stress og mas». Tidligere kunne det være et slit å brødfø familien, men man hadde likevel tid til Gud og til hverandre. I dag er vi rikere enn noen gang, men samtidig har de fleste av oss mindre tid enn noen gang.
Jeg tror med andre ord at følelsen av at Gud er langt borte, ofte skyldes at vi alltid er på farta. Gud lar seg finne i stillheten. Når vi roer ned for å lytte til Ham, så opplever vi at han kommer nær. Hvis du er en hyrde i Guds menighet, så er dette noe av det viktigste du kan bidra med: Hjelpe mennesker til å sette av tid til å være stille. «Fall til ro igjen, min sjel, for Herren har gjort vel imot deg!» (Salme 116,7).
Første gang ordet «disippel» brukes i Bibelen er hos Jesaja: «Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis» (Jes 50,4). Et kjennetegn på disipler er altså at de lytter til Herren - hver morgen. Men vi må faktisk aktivt velge å skape rom for stillhet, slik at vi kan lytte til Herren. Det kommer ikke av seg sjøl. Hvis noen kommer og spør deg om hvorfor de opplever at Gud er langt borte, så kanskje du bør spørre dem om de velger stillhet eller om de velger mas og kav. Det er et sitat fra Jesaja som ofte brukes. Men man pleier bare å lese den ene setningen - ikke setning nummer to: «I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke» (Jesaja 30,15).
Problemet for mange av oss er nemlig at vi lever livet i 120 km/t. Jobb, familie og menighet krever så mye oppmerksomhet at vi ikke tar oss tid til å sette oss ned og være stille. Når vi setter oss ned, så er det gjerne for å se på TV, surfe på nettet, eller spille dataspill. En sosiolog summerte opp utviklingen i Norge fra 1800-tallet og til i dag med setningen «fra slit og strev til stress og mas». Tidligere kunne det være et slit å brødfø familien, men man hadde likevel tid til Gud og til hverandre. I dag er vi rikere enn noen gang, men samtidig har de fleste av oss mindre tid enn noen gang.
Jeg tror med andre ord at følelsen av at Gud er langt borte, ofte skyldes at vi alltid er på farta. Gud lar seg finne i stillheten. Når vi roer ned for å lytte til Ham, så opplever vi at han kommer nær. Hvis du er en hyrde i Guds menighet, så er dette noe av det viktigste du kan bidra med: Hjelpe mennesker til å sette av tid til å være stille. «Fall til ro igjen, min sjel, for Herren har gjort vel imot deg!» (Salme 116,7).
Første gang ordet «disippel» brukes i Bibelen er hos Jesaja: «Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis» (Jes 50,4). Et kjennetegn på disipler er altså at de lytter til Herren - hver morgen. Men vi må faktisk aktivt velge å skape rom for stillhet, slik at vi kan lytte til Herren. Det kommer ikke av seg sjøl. Hvis noen kommer og spør deg om hvorfor de opplever at Gud er langt borte, så kanskje du bør spørre dem om de velger stillhet eller om de velger mas og kav. Det er et sitat fra Jesaja som ofte brukes. Men man pleier bare å lese den ene setningen - ikke setning nummer to: «I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke» (Jesaja 30,15).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar