Jeg har en viss «motvilje» mot en del former for gateevangelisering. Noen ganger får jeg følelsen av at gatemøter arrangeres litt ut fra pliktfølelse. Så blir resultatet noe som både tilhørerne og arrangørene er litt småflaue over. Den typen evangelisering tror jeg virker mot sin hensikt. I stedet for at folk blir trukket til evangeliet, så får de bare bekreftet sine fordommer om at kristne er litt smårare.
Men jeg har også mange ganger vært med på utadrettede ting som virkelig kommuniserer med folk. Det er nemlig en myte at mennesker i Oslo ikke kan nås med evangeliet på gata. Dette kan være gatemøter - men kanskje helst at man setter opp en stand eller at man bare snakker med folk man kommer i kontakt med. Seinest i går fikk jeg være med mens en mann ble frelst på Grønland torg, etter å ha kommet i snakk med en venn av meg. Han var innvandrer med bakgrunn i hinduismen. Han fortalte at han egentlig ønsket å gå litt i en kristen menighet, men han hadde ikke klart finne noen (!) Vi forklarte ham veien til frelse, ga ham et nytestamente på hans eget språk, og lovet å sette ham i forbindelse med en menighet.
Broren til denne karen var blitt kristen for mange år siden, og jobbet nå som pastor i et asiatisk land. Da vi ringte til broren ble det stor stemning! Han hadde jo antakelig bedt mye for sin ufrelste bror. Vi fikk også kontakt med andre mennesker som ikke var klare for å ta et standpunkt for evangeliet ennå, men som ønsket å holde kontakt og få vite mer.
Det hele tok ikke mer enn et par timer. En av de vi pratet med kom altså som søkende hindu og gikk som en nyfødt kristen. Da kan man lure på hvor mange andre det er som rusler rundt i våre byer og er søkende, men som aldri får snakket med noen om evangeliet. Jeg tror det finnes mange! «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Luk 10,2). Når søkende mennesker ikke en gang klarer å finne en menighet, så har vi som Guds folk virkelig klart å gjemme oss godt.
Men jeg har også mange ganger vært med på utadrettede ting som virkelig kommuniserer med folk. Det er nemlig en myte at mennesker i Oslo ikke kan nås med evangeliet på gata. Dette kan være gatemøter - men kanskje helst at man setter opp en stand eller at man bare snakker med folk man kommer i kontakt med. Seinest i går fikk jeg være med mens en mann ble frelst på Grønland torg, etter å ha kommet i snakk med en venn av meg. Han var innvandrer med bakgrunn i hinduismen. Han fortalte at han egentlig ønsket å gå litt i en kristen menighet, men han hadde ikke klart finne noen (!) Vi forklarte ham veien til frelse, ga ham et nytestamente på hans eget språk, og lovet å sette ham i forbindelse med en menighet.
Broren til denne karen var blitt kristen for mange år siden, og jobbet nå som pastor i et asiatisk land. Da vi ringte til broren ble det stor stemning! Han hadde jo antakelig bedt mye for sin ufrelste bror. Vi fikk også kontakt med andre mennesker som ikke var klare for å ta et standpunkt for evangeliet ennå, men som ønsket å holde kontakt og få vite mer.
Det hele tok ikke mer enn et par timer. En av de vi pratet med kom altså som søkende hindu og gikk som en nyfødt kristen. Da kan man lure på hvor mange andre det er som rusler rundt i våre byer og er søkende, men som aldri får snakket med noen om evangeliet. Jeg tror det finnes mange! «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Luk 10,2). Når søkende mennesker ikke en gang klarer å finne en menighet, så har vi som Guds folk virkelig klart å gjemme oss godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar