Som jeg skrev for litt siden, så tror jeg det er behov for dekonstruksjon i en del sammenhenger. Det er viktig å trenge inn bak den tilsynelatende betydningen av ord og uttrykk, og ikke bare tolke alt ut fra vårt eget ståsted, og ut fra slik vi alltid har oppfattet det. Imidlertid er problemet med postmodernismen at man ofte stopper med det. Da ender man opp i en subjektiv suppe hvor ingen ting er absolutt, og alt har den meningen som jeg selv legger i det: «Hvem er du som kan si at din tolkning av virkeligheten er bedre enn min tolkning…?»
Det er mulig å finne en objektiv mening bak bibelske begreper. Det dreier seg altså ikke bare om å plukke noe fra hverandre – men også om å sette noe sammen igjen på rett måte. Med andre ord ikke bare dekonstruksjon, men også rekonstruksjon. Etter å ha plukket fra hverandre feilaktige oppfatninger av bibelske uttrykk, så må vi fylle dem med sitt ekte bibelske innhold. Bare på den måten kan vi forstå Skriftene slik de var ment å bli forstått da de ble skrevet.
Særlig i bloggverdene er det et utbredt problem at man stopper med dekonstruksjonen. Jeg har lest mange blogginnlegg om hva en menighet ikke er, hva som ikke er en pastors oppgave, hva som ikke er bibelsk lederskap, osv. Ærlig talt så savner jeg mer stoff om hva en menighet virkelig er, hva en hyrde/pastor gjør og hva Bibelen mener om lederskap. Man kan nemlig ikke bygge opp noe hvis man kun vet hva noe ikke er. For å bygge må man vite noe om det som er. Man bygger ved å ta i bruk positive elementer – ikke ved å unngå de negative.
Dette er på ingen måte begrenset til blogverden. Kona mi hørte nylig en preken om at de første menighetene ikke hadde faste samlingssteder, ikke hadde pastorer og ikke hadde liturgi. For det første så stemmer jo ikke dette med fakta. Men i denne sammenheng så er poenget at selv om det hadde stemt, så hadde en slik informasjon ikke bygd noen verdens ting. For det er kun positive elementer som kan brukes til å bygge opp noe.
Dette er en av grunnene til at jeg er tilhenger av mer teologisk skolering blant menighetsledere, og da kanskje spesielt for ledere i nye menigheter og i husmenigheter. Slike grupper starter jo ofte fordi man ser ting i et nytt lys - altså etter en form for dekonstruksjon. Grunnleggende kunnskap om praktisk teologi vil hjelpe slike ledere ved å gi dem positive byggesteiner, slik at de ikke blir «sittende fast» i dekonstruksjon, noe som kanskje lå bak den prekenen kona mi hørte. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at man trenger teologisk embetseksamen for å lede en menighet. Men i dag så er mange ledere i den andre grøfta – de har rett og slett for lite kunnskap om hva en menighet er og hva en hyrde gjør. Jeg tror tida er inne for mer rekonstruksjon!
Det er mulig å finne en objektiv mening bak bibelske begreper. Det dreier seg altså ikke bare om å plukke noe fra hverandre – men også om å sette noe sammen igjen på rett måte. Med andre ord ikke bare dekonstruksjon, men også rekonstruksjon. Etter å ha plukket fra hverandre feilaktige oppfatninger av bibelske uttrykk, så må vi fylle dem med sitt ekte bibelske innhold. Bare på den måten kan vi forstå Skriftene slik de var ment å bli forstått da de ble skrevet.
Særlig i bloggverdene er det et utbredt problem at man stopper med dekonstruksjonen. Jeg har lest mange blogginnlegg om hva en menighet ikke er, hva som ikke er en pastors oppgave, hva som ikke er bibelsk lederskap, osv. Ærlig talt så savner jeg mer stoff om hva en menighet virkelig er, hva en hyrde/pastor gjør og hva Bibelen mener om lederskap. Man kan nemlig ikke bygge opp noe hvis man kun vet hva noe ikke er. For å bygge må man vite noe om det som er. Man bygger ved å ta i bruk positive elementer – ikke ved å unngå de negative.
Dette er på ingen måte begrenset til blogverden. Kona mi hørte nylig en preken om at de første menighetene ikke hadde faste samlingssteder, ikke hadde pastorer og ikke hadde liturgi. For det første så stemmer jo ikke dette med fakta. Men i denne sammenheng så er poenget at selv om det hadde stemt, så hadde en slik informasjon ikke bygd noen verdens ting. For det er kun positive elementer som kan brukes til å bygge opp noe.
Dette er en av grunnene til at jeg er tilhenger av mer teologisk skolering blant menighetsledere, og da kanskje spesielt for ledere i nye menigheter og i husmenigheter. Slike grupper starter jo ofte fordi man ser ting i et nytt lys - altså etter en form for dekonstruksjon. Grunnleggende kunnskap om praktisk teologi vil hjelpe slike ledere ved å gi dem positive byggesteiner, slik at de ikke blir «sittende fast» i dekonstruksjon, noe som kanskje lå bak den prekenen kona mi hørte. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at man trenger teologisk embetseksamen for å lede en menighet. Men i dag så er mange ledere i den andre grøfta – de har rett og slett for lite kunnskap om hva en menighet er og hva en hyrde gjør. Jeg tror tida er inne for mer rekonstruksjon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar