Et bibelsted som jeg har hørt sitert i mange andakter og prekener er: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene» (Matt 5,13).
Mange predikanter henger seg opp i at salt ikke kan miste sin kraft – og så prøver man å finne ut hvordan salt likevel kan miste sin kraft. Jeg har hørt mange «geniale» forklaringer på det. Men dette er ikke poenget med historien i det hele tatt! Hvis man ender opp med å tenke på hvordan i all verden salt kan miste sin kraft, så skyldes det antakelig at man bruker feil metode for å studere bibelteksten. Man napper ut et enkeltsåtende vers, og så prøver man å si noe fornuftig om det. I stedet burde man prøve å tolke et slikt vers ut fra sin sammenheng.
Jeg tror at Matteus 5,13-16 handler om menigheten. Jesus forteller oss nemlig en lignelse: Vi er jo ikke salt helt bokstavelig, men saltet er et bilde på noe annet. Jesus bruker i dette avsnittet tre bilder på menigheten: Jordens salt, verdens lys, og en by som ligger på et fjell. «Dere er verdens lys» er i entall – vi er altså til sammen ett lys – og det lyset er menigheten.
Deretter snakker Han om tre ting som ikke burde kunne skje: Salt som mister sin kraft, et lys som ikke lyser, og en by som ligger på et fjell uten at man kan se den. Poenget til Jesus er å påpeke det tilsynelatende umulige i hvert enkelt tilfelle: Salt kan ikke miste sin kraft, lys kan ikke la være å lyse, og det som ligger på et fjell kan ikke skjules. For slike ting ville være mot naturen til salt, lys og fjell.
På samme måte kan heller ikke Guds menighet unngå å være slik Jesus hadde planlagt det. Men det alvorlige i Jesu ord er at selv om det er mot saltets natur å miste sin kraft, så kan det likevel skje. På samme måte kan menigheten miste sin kraft: Menigheten kan slutte å leve etter sin natur, og bli noe helt annet (for eksempel en religiøs klubb). Hvis det skjer, så duger ikke lenger en slik menighet til noe annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Mange predikanter henger seg opp i at salt ikke kan miste sin kraft – og så prøver man å finne ut hvordan salt likevel kan miste sin kraft. Jeg har hørt mange «geniale» forklaringer på det. Men dette er ikke poenget med historien i det hele tatt! Hvis man ender opp med å tenke på hvordan i all verden salt kan miste sin kraft, så skyldes det antakelig at man bruker feil metode for å studere bibelteksten. Man napper ut et enkeltsåtende vers, og så prøver man å si noe fornuftig om det. I stedet burde man prøve å tolke et slikt vers ut fra sin sammenheng.
Jeg tror at Matteus 5,13-16 handler om menigheten. Jesus forteller oss nemlig en lignelse: Vi er jo ikke salt helt bokstavelig, men saltet er et bilde på noe annet. Jesus bruker i dette avsnittet tre bilder på menigheten: Jordens salt, verdens lys, og en by som ligger på et fjell. «Dere er verdens lys» er i entall – vi er altså til sammen ett lys – og det lyset er menigheten.
Deretter snakker Han om tre ting som ikke burde kunne skje: Salt som mister sin kraft, et lys som ikke lyser, og en by som ligger på et fjell uten at man kan se den. Poenget til Jesus er å påpeke det tilsynelatende umulige i hvert enkelt tilfelle: Salt kan ikke miste sin kraft, lys kan ikke la være å lyse, og det som ligger på et fjell kan ikke skjules. For slike ting ville være mot naturen til salt, lys og fjell.
På samme måte kan heller ikke Guds menighet unngå å være slik Jesus hadde planlagt det. Men det alvorlige i Jesu ord er at selv om det er mot saltets natur å miste sin kraft, så kan det likevel skje. På samme måte kan menigheten miste sin kraft: Menigheten kan slutte å leve etter sin natur, og bli noe helt annet (for eksempel en religiøs klubb). Hvis det skjer, så duger ikke lenger en slik menighet til noe annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Når man preker over dette bibelverset, så burde man altså etter min mening ikke fokusere på hvordan salt kan miste sin kraft, men på hvordan en menighet kan være noe annet enn det Jesus hadde planlagt at den skulle være.
1 kommentar:
Dette var preist, logisk og oppbyggelig. Takk!
Legg inn en kommentar